[X] Lukk

Info

Vælkummin åt lokalkultur!

Dette er itte e dialektordbok, men e samling ord og uttrykk slik jeg har oppfattet dem. I tillegg også vanlige ord der vår uttale kan gjøre dem uforståelige for itte-ljørdøler.

  • Bruk søkefeltet for å lete etter ord. Søket gjelder alle 3 kolonnene.
  • Bruk bokstavrekken for å søke etter første bokstav i ordet.
  • Bruk "Lytt"-knappen for å høre ordet lest opp.
  • Klikk i ruten "Se også" for å søke etter lignende ord.
  • Klikk på overskriftene for å sortere i en kolonne.
    De spesielle lydene som finnes i Ljøradalen, er skrevet slik i uttalen:
  • ^ : g^rbra = meget bra
  • à : vàrst = verst
  • ô : sô = sau
  • ö : smör = smør
  • L : væLa = verden
  • hl : kahlt = kaldt
  • hr : stehrk = sterk
  • skj-lyden er skrevet konsekvent med sj-
  • kj-lyden er skrevet enten kj- eller tj-
  • apostrof brukes foran trykksterk stavelse. F. eks. Drevje'neset

Prosjektleder, innsamler og innlesing: Vidar Storbæk.
Nettside: John Vedde.
Har du innspill til ord og uttrykk, ta kontakt med Vidar, vistorbe@gmail.com.
Har du kommentarer til nettsiden, ta kontakt med John, john@roskva.no.

Ord Lytt Eksempel Forklaring Se også #Henv. #Lyd
Ord Lytt Eksempel Forklaring Se også #Henv. #Lyd
^ det er fint ^ bo her å (infinitivsmerke) se også æ 1700 2
^fte der var jæ ^fte ma jæ var små'gut ofte 3
^gge jæ var i ^gge age, engstelig, redd (av age) 4
^gge jæ hadde ^gge i n age, respekt (gjerne med litt redsel i) 5
^gges jæ ^gges fælt f^rr æ gjørre det være redd 6
^nnàhlt det var ^nnàhlt, hele dagen travelt, mye å gjøre, "hendene fulle" se også ^nnsamt 8 7
^nnsamt det var ^nnsamt, hele dagen slitsomt, mye arbeid, hektisk Se også ^nnahlt 7 8
^rder der voks det myy ^rder or (treslag) 9
^rkjent ho var sæ ^rkjent med denna lange n^ssen lett å kjenne igjen, med sikre kjennetegn 10
^rte kua la sæ ned f^rr ^ ^rte tygge drøv 11
^tter det kåmm en ^tter sunnenes etter æLva oter 12
affsmåL det var ittnå affsmåL om det tvil 13
àggà (eg-åtte-ått) jæ eg ingen tå dissa hunna eie 14
àhlt mett det er àhlt mett is på Grønland alltid, bestandig 15
àhltre det var àhltre høgstdagen fyrry vi kåmm dit allerede 16
a'jere hàn a'jerte bajas spille, skape seg 17
àkkà (æk-ok-àkki) hàn ok på r^vva nedover vegen ake-aker-akte-akt 18
àkkà (æk-ok-àkki) hàn æk med mæ kjøre, fare framover, sitte på med 19
akkLe akkLe mett vart sæ truttint etter jæ dàtt i tr^ppa ankel 20
aksjel (aksjla-aksjler-aksjlen) jæ har sæ vondt i høger-aksjla skulder, skuldra 21
aktu hesten var bronaktu ...aktig, lignende, (her: litt brun) 22
àLkes hàn àLkes med mæ hele dagen prate ufint, provoserende, ertende se også àLket 23 1814
àLket hàn var àLket i munn sleip i kjeften, ertete, provoserende gjentatte ganger se også àLkes 1814 23
àLver'sam fryktælle sæ àLver'sam du er! alvorlig 24
àLvôrrô det vart rene àlvôrrôa tæll sjlut alvor 25
a'nakke det les jæ i a'nakka almanakk 26
angnor det er angnor på fisje'kroken mothake, ujevnhet som gjør det vanskelig å bevege noe motsatt vei 27
anne hàn anne tongt da n ennele var fràmme puste (av ånde) 28
anne-aan jæ kjenne aan hàss i nakken pust-pusten (av ånde) 29
annfådd jæ vart sæ annfådd etter àll kutinga andpusten 30
ànsjless àhlt vart ansjless etter den dagen annerledes se også arless 37 31
ànti det vart ànti hàn hell jæ som sku hente hesten enten 1811
àppàs med hàn àppàs med mæ erte 32
ar ho ville vàrrà ar finere enn ^ss are mer enn normalt, litt mer 33
àrbe'sam dæm var sæ àrbe'samne, àlle i hop arbeidsom, flittig 34
are di are onga kutte dæri'frå andre 35
are det var are ganga hàn kåmm andre, 2. 36
arless àhlt vart arless etter den dagen annerledes se også ànsjless 31 37
àrmb^gge jæ fekk en àrmb^gge i nakken albue 38
àrmsveven jæ hadde itte àrmsvev nok plass, armsving se også sveven 1447 39
aset føret var aset slapsete, dårlig, tungt føre pga snø 40
asje i dag har jæ asje myy reise/kjøre/gå hit og dit 41
àsk àsken var full i snus eske 42
atre sæ jæ trur jæ atrer mæ være i tvil, tenke seg om, reservere seg, vurdere fra/til, ikke buse rett på 43
àttàetter bjønn kåmm frå àttàetter bakifra 44
àttàfrå bjønn kåmm àttàfrå bakifra 45
àttàme hàn stog àttàme mæ bak se også bakame 72 46
âttànes er detta kjøttet àttànes? spiselig, til å spise 47
àttàpå sekken hang àttàpå làsse bakpå 48
àttfyrry du står àttfyrry i vegen 49
àtti jæ kåmm sævidt àtti n borti 50
àtti vôgga hàn var àldeles àtti vôgga senil, dæment 51
àttmed hàn stog àttmed sia mi ved siden av og litt bak 52
àtt-tæfft døra var àtt-tæfft lukket, stengt 53
av æ aan ho kutte av æ aan over vegen fram og tællbake, hit og dit 54
avantasier det vart en del avantasier der! tildragelser, hendelser, aktiviteter 55
avdrevje det er e diger avdrevje synnapå den nôrste gn^len barflekk på fjellet pga. vind 56
avensjuk avensjuka helbredes àldri misunnelig 57
avh^L Girdalen er et fært avh^L øde, avsidesliggende sted 58
avstangàr etterpå kåmm det en avstangàr lurennes elgokse som har tapt kampen om kolla 59
àvvã sæ jæ àvvà mæ fælt være i tvil, tenke seg om, reservere seg, vurdere fra/tæll se også i av 582 60
àvvàlôsst jæ dàtt àvvàlôsst uten kontroll, uten å kunne forhindre se også ævvælôsst 1705 61
àvvàs'voLin jæ vart fryktælle àvvàs'voLin være i tvil, være usikker 62
avåt det kåmm avåt i kjellàrn min smågnagere, mus, rotter 63
b^hrkspaa det er ingen som dôg æ bruke en bôhrkspaa lenger barkspade, redslap til å "skrelle" barken av trær 67
b^kke ho hadde b^kke lefse åt juL bake 64
b^Le hàn b^Le fært, samma h^ hàn sa skryte 65
b^r (b^rn-b^rer-b^ra) jæ lytt ha en grøvere b^r! borr (NB! Hankjønn) 66
b^sste jæ kjøffte mæ ny t^nnb^sste børste 68
b^tten'gras ma b^tten'grase bLømer, kàn n bejynne med sjl^tt^nna mjødurt 69
b^tten'lôsst tjønna var b^ttenlôs uten bunn. uten ende, uoverkåmmmelig 70
baka traktorn var f^rr lett baka bak, i bakenden 71
bakame det var bakame mæ bak se også àttàme 46 72
bakeggu Frôeggua, VåLdalseggua strøm i æLva der vannet går bakover 73
bakhåhlt det var sæ bakhåhlt! bakglatt (om ski) 74
bakhåle skia var bakhåle bakglatte (om ski) 75
baklænnes det bar baklænnes ne'over bakken bakover 76
bar'dus hàn kåmm bar'dus på mæ brått 77
bare sæ jæ greide itte æ bare mæ å stå mot, dy seg 78
bàrføtt hàn kutte bàrføtt etter vegen barbeint 79
bàrrà (bær-bar-burri) ho har burri myy tongt bære 80
bàrrà i hæLinga ma det bar i hæLinga, hadde jæ gått mæ vill komme til alt, komme til stykket 81
bàrrà 'over sæ no bær det over sæ med ahlt gå over streken, i meste laget 82
barseng ho døø dissvàrre i barseng barselseng 83
bàssà vi bàssà i snyn æ i høyet kave, ha det moro 84
bekkje'munning det var myy g^rsill i bekkje'munninga bekkeos (utløp) 85
bekkje'spô jæ skar mæ et bekkje'spô kort fiskestang til bruk i bekker 86
bell ho hadde et lite bell på hànna lite sår 87
benfelle jæ likjer itte æ bLi benfehlt sparke bein unna 88
be'ro jæ trur jæ lætt det be'ro nånn daar la vente 89
berru berrua lure sæ unna med båå onga binne, hunnbjørn 90
betstokk vi bruker myy grøvere betstokk åt kjyr enn åt små'krøtter stokk til å stikke inn i hasene for å heise opp slakt med talje 91
bi bi litt! vente 92
bikkàl statua var bikkàl ustø, labil 93
bikke (bikker-bikke-bikke) làsset bikke velte 94
bikkje er det bikkje hell hunn du har? tispe (hohund) 95
bikset àt det går an æ vàrrà sæ bikset! overlegen, "svær" 96
bitte (bitt-bàtt-butti) jæ bàtt fast hesten i ski'garn binde f. eks en hest 97
bitte (bitt-bàtt-butti) ho sitt æ bitt hele tia strikke f.eks sokker 98
bjegLe hàn stog ytterst på take æ bjegLe stå ustøtt, vakle 99
bL^ttne brødet låg ute tæll det bL^ttne bløtne 100
bLankkLæpp bLankkLæpp er g^tt grankvae brukt som tyggegummi 101
bLesme jitta var bLesme, det såg jæ parringsklar (om geit) 102
bLessu jæ såg e bLessu i Stortjønna brunnakke (and) 103
bLi ved får jæ bLi ved sykkelen tå dæ overta, kjøpe 104
bLii dæm var sæ bLii, àlle i hopa blide (av å være blid) 105
bLinnspànnà kua var bLinnspànnà ikke kåmmme mjølk ut av spenen (på dyr) 106
bListre ho var fLink tæll æ bListre plystre 107
bLomse (bLoms-bLoms-bLomse) det bLoms i vàttnet blaske, djupere lyd enn plaske 108
bLôt jæ vart sæ bLôt på bena våt 109
bLækte ho bLækter med kjolen vifte 110
bLækte bLækt itte så med døra! åpne-lukke gjentatte ganger 111
bLæse (bLæs-bLes-bLissi) det har bLissi fælt i dag blåse 112
bLøme ho var itte akkurat nåa bLøme! blomst 113
bLømlett ho var sæ bLømlett i kjàkkà farge i kinnene 114
bô det vart et høgt bô på hesten bud (f. eks. ved auksjon) 115
bôL ho drev æ bàtt på bôrn bol (på genser) 116
bolagsfitte hàn var bàre e bolagsfitte en vanlig (skogs-)arbeider som løp bolagets ærend, smisket med arbeidsgiver 117
bôLe hàn hadde e fæL muhltbôLe på ryggen byrde, noe å bære 118
boLe sæ tæll ho boLe sæ tæll under e gran slå seg til, (av lage bol=reir) 119
bôLje oksen bôLje fælt vill, dyrisk lyd (særlig hos okser) 120
bonk det lyste i bonk sæ langt du kunne sj^ smyle 121
bonke det vart sett fràm en bonke med tjukkmk^Lk skål, liten bolle 122
boon det var boon på Høistad bonden (best. form entall) 123
bôrn bôrn hang tur kua etterbyrden, morkaka (om dyr) se også vàsskàLv 1650 125
bôrrde jæ hadde en bôrrde i baken kul, verkebyll 124
bôrrô det vart bàre e bôrrô i snyn etter reven djupt spor/kanal (av å bore) 126
bortre jæ bor i det bortre huset borteste, lengst bort 127
bose jæ bose fælt på skia i dag velte, falle 128
bôssô jæ såg hàrràn låg på bôssôa nattleie, busu (om folk: primitiv seng) 129
br^sje hàn br^sje på sæ jæ lytte bàre passe mæ drive på iherdig, herje, arbeide med høyt tempo 1806
bra (likkere-likkest) hàn var itte likkere enn nån ààn god/bra-bedre-best 130
breddamed hàn sat breddamed ved siden av se også breddved 132 131
breddved hàn pisse breddved p^tta ved siden av se også breddamed 131 132
brenngran brenngran kan vàrrà fine juLetrer senvokst gran på furumark (ofte fine juletrær) 134
bresp^re ho var bresp^re der ho jekk gå med beina langt fra hverandre 133
bringe vi hadde rett på 2 bringer den hôsten elgokse 135
brinne (brinn-brànn-brunni) hele lôa hadde brunni opp brenne 1788
bru'dulje det vart e fæL bru'dulje røre, sammenstøt, kaos, kamp 136
bruke skogen i mårrå skal jæ bruke skogen gå på jakt se også på bruk 1053 137
brunns-sve oppunner Bjønnbærje er det e diger brunns-sve brunstgrop 138
brynbutt brynbutten var otett, sæ vàttne rànn ut beholder i beltet til bryne når en slo med ljå 139
bræ jæ lytte bræ sny f^rr æ få vàtten smelte (også om smør) 140
bræ båten var brædd med kjôrrô smøre på, stryke utover 141
brææ det var e lang brææ bord (materiale) f. eks. panelbord. Av svensk breda 142
bråne no bråner snyn smelte 143
bråraffs jæ gjoLe mæ klar i en bråraffs snarvending 144
bråsjle det var tongt æ bråsjle, snyn var 2 meter jup dra sammen, samle tømmervirke 145
bu sæ jæ budde mæ på det vàrste forberede seg, (av førebu seg) 146
budag det regner, sæ i dag er det budag innedag pga. dårlig vær (særlig i slåttonna) 147
bugran vi boLe ^ss tæll under e bugran f^rr nàtta gran med vide kvister, passende til å "bo" under 148
bunning ta med bunningen din! strikketøy 149
bunningstikke har du meste bunningstikken dine? strikkepinne 150
bu'skàppà bjønn bu'skàppà fælt oppi åsen holde leven 151
Byjjda i mårrå ska jæ åt Byjjda en tur Innbygda 152
bytte i gamLe daar brukte vi sinkbytter bøtte, spann 153
bæker en illsint bæker er itte æ spøke med voksen hànnsau se også bæker'kve 1749 154
bæker'kve vestpå åsen er det e bæker'kve inngjerding for væren (bækeren) se også bæker 154 1749
bæLj hàn hadde en diger bæLj mage (av belg) 155
bæLjen kua var si i bæLjen (med kàLv) magen 156
bære àhlt var 'bære f^r bedre 157
bære det bærer på vàttnet kruse 158
bærje (bærjer-bærde-bærd) no er fràmtia vår bærd berge 159
bærjæ'ôLv jæ tykkte jæ hôLe en bærjæ'ôlv i går kveld hubro 160
bærkje (bærkjer-bærte-bært) vi bærte tømmer hele vintern barke (fjerne barken av tre med barkspade) 161
bærs^ll det er g^tt med en bærs^ll matrett av bær og mjølk 162
bøttne det bøttner itte æ fylle bytta ta mye tid, aldri ta slutt 163
bøttne det skaL da bøttne æ vàrrà best på det lage skal ikke så mye til 164
bågne boLe bågne under tyngna bøye seg, gi etter 165
bånamme der var jæ bånamme i fjorten daar barnevakt, dagmamma 166
båå båå kåmm bàrføtt i kalen begge 167
båå toa dæm kåmm, båå toa begge to 168
d^gge'vill jæ vart d^gge'vill tå àhlt styre miste oversikten over hvilken dag det er (dagvill) 169
d^lle det var d^lle levenet der betydelig, adskillig (brukes foran best. ent.) 171
d^lle biten det var d^lle biten dit ganske langt (av dugeleg?) 172
d^llesten det var d^llesten langt dit temmelig, ganske 173
d^mne øle hadde d^mne æ var ittno g^tt dovne (om øl) 174
d^sk jæ kokte mæ en kaffe noLa d^ske fuktig område i et ellers tørt landskap, gjerne bevokst med trær 175
daglôs n^rre er kua di daglôs? å ha termin (om husdyr) 176
dàjjàl huff, sæ dàjjàl jæ er utslitt, "mo i knærne", utilpass, slapp 177
dàLk du er en fæL dàLk som itte byr tæll med nåå pyse, stakkar, lat person se også dàLket 179 178
dàLket du ska itte vàrrà sæ dàLket pysete, stakkarslig, lat se også dàLk 178 179
dàre det dàre i spôt^ppen da fisken bet på dirre 180
dàre (dàrer-dàre-dàre) jæ kjente àt det dàre i g^Lve dirre, skjelve 1856
dàvvà i dàvvàn er det fint æ føse gjedde "blindtarm" til elva, stillestående vann, dannet av gammelt bekke-/elvefar 181
deri kummin og det var deri kummin det var alt, "punktum", så er det! 182
det mere det får vàrrà som det vil med det mere resten 183
dette i'sær (dett-dàtt-dutti) krakken dàtt i'sær falle fra hverandre, (om noe som er satt sammen av deler) 184
di h^ss(en) tog di dekk hit? dere (subjektform) 185
dilla jæ fekk dilla tilstand når blodsukkeret går mot null 186
dôbLobLeme ho hadde e dôbLobLeme på ene kne blemme som inneholder "dødt" blod 187
domdrestu det nytter itte æ vàrrà domdrestu dumdristig se også drestu 196 188
dra itte myy åv det drar ittnå myy åv om det var 1000 personer der ikke skille mye, ikke være store forskjellen 189
dra tur etter en dryg hàLvtime drog n tur utånde, dø 190
dra åv drar det noe åv h^kke du går noLamed hell synnamed? være noen forskjell 191
dreng hàn var dreng i Søgarn hele sàmmàrn tjenestegutt se også pige 1040 192
drenge'fLesk det var bàre drenge'fLesk i pànnà sener og brusk som ligner på flesk (brukt som flesk til drengene?) 193
dreste jæ drester itte æ gå dit våge 194
dreste sæ tæll jæ drester mæ itte tæll æ hoppe ta sjansen 195
drestu ho var jammen drestu, a Ànne dristig se også domdrestu 188 196
drevlé ved Sætertjønna er det e fæL drevlé sted der det har lett for å være snødrev, vegen fyker lett igjen 197
drivvin hàn hadde en drivvin hund erfaren, rutinert 198
drôgLe hàn var fæL tæll æ drôgLe ut tia drøye 199
drôgLe (på) kàn du itte drôgLe (på) litt? vente en stund 200
druhlt hàn la àtt en sjikkele druhlt en stk. fast avføring 201
dugguL no lytt vi ha dugguL måltid midt på dagen, lunsj 202
dugguLs-lete hàn kåmm ved dugguLs-lete midt på dagen 203
duhlte jæ duhlte s^vitt àtti n knuffe, dytte 204
dunkjint her lufte det dunkjint! dårlig, innestengt luft, råttent, mugg 206
dunse jæ dunse tæll med øksa slå hardt, tungt 207
du'rabele hàn tog sæ en du'rabele sjlurk tå fLàska veldig, voldsom, durabelig 208
durkdrivvin hàn var en durkdrivvin lensmànn durkdreven, slu, erfaren 209
dussel'mang jæ er sæ dussel'mang i dag nedtrykt, i dårlig humør, "grå" 210
dvergskrækkje det fLôg opp e dvergskrækkje lappfiskand 211
dyfft e dyfft med sàhlt på maten er g^tt litt, en knivsodd, klype (med salt) 212
dyres'børse hàn hadde e fin dyres'børse gevær til elgjakt 213
dyres'hunn det kåmm en dyres'hunn rakLen etter vegen elghund 214
dyte jæ dyter f^rr æ tàLà om àt jæ kjem tute, bruke signalhornet (f eks bil) 215
dæ jæ såg dæ full! deg 216
dæppe sæ neppå jæ dæppe mæ neppå e lita stønn sette seg nedpå som snøggest 217
dømmeste fisken bet på det dømmeste når det er som mørkest om natta 218
døpe (døper-dæffte-døfft) æ årstaL vart du døfft? døpe 219
døve jæ tog en tablett f^rr æ døve di vàrste smerten bedøve 220
døve l^kke det er ingen som døver l^kke mer slå laken (fisk) i svime ved å slå med øks i blankisen over fisken , bedøve 221
døve l^kke ska du bLi med æ døve l^kke på Tektflon? drepe lake (fisk) ved å slå med øks på blankisen 1800
e æ ànna det var kun e æ ànna bær der få, enkelte 222
efta (eftàn-eftàr-efna) vi bejynte àlle efna med bading i tjønna ettermiddag(-en)-(-er)-(-ene) 223
egge'jønn hàn hadde en hel sekk med egge'jønn redskap med egg (kniv, øks osv.) 224
ejje 'opp (ejjer.ejjde-ejjd) ho har jæ ejjd opp mange ganger gjøre sint 225
ejje 'tæll (ejjer.ejjde-ejjd) vi prøvde æ ejje tæll n oppildne, gjøre oppglødd, egge til strid 226
ejjen-ejja det var hàss ejjen onge/ejja kjerring egen 227
eke e eke vart brukt åt æ frakte høy over æLva flatbunnet båt 228
ekstrabil jæ tog ekstrabil åt Sk^ra drosje 229
ele det kåmm e ele over vegen fràmmàmed mæ firfisle 230
ellfengt no er det ellfengt i skogen lett å få til å brenne (av eld/ild) 231
ellmørkje ellmørkje er en fin bLomst geitrams 232
ellôvv hàn fekk ellôvv fisker om dagen elleve, 11 233
ellsta vi fànn en stor ellsta ve bekken ildsted (eldstad), bålplass se også vàrmsta 1822 1823
emnes'tre Emnes'tremora er ôstpå åsen et tre med spesielle egenskaper for emne til en eller annen redskap 234
enàn vi roffte åt enàn hverandre 235
enbar hàrràn låg oppi en enbarkjær bar av einer (bartre) 236
enbær vi brygger øl tå enbær einerbær 237
en-dagent det bejynte æ bLi en-dagent "etteråt", sist på dagen, lite igjen av dagen, li mot kvelden, i siste liten 238
enken jæ såg n en enken gang enkelt, iblant 241
enkenløper hàn kåmm med en rustet enkenløper enkeltløpet hagle 242
enkom jæ lytte rese enkom åt Bygda f^rr æ hente pakka enkomst, bare på grunn av én ting 243
enlett sekken var enlett bLå ensfarget 244
enne med ett hàn kjæm hit enne med ett rett som det er 240
ennele ennele var det syndan endelig 245
enræLing hàn var rikti en enræLing enstøing 246
enskLe hàn var sæ enskLe! motbydelig, stygg 247
enst^kke huset låg enst^kke tæll, langt frå veg ensomt 248
entrædd hàn var gànske sæ entrædd enkel og ensporet se også lett 846 249
epLer det kåmm et hehlt làss med epLer frå æLvrom poteter 250
eppeL'åker der var det en stor eppeL'åker potetåker 251
ett fett det ær ett fett h^rre du sett dæ likt, det samme 252
ettak du får ta ettaket, du! rake sammen høy som ligger igjen etter hovedraksten 253
ettlutte jæ kutte neover ettluta nedoverbakke 254
f^L 'f^Le var bront æ kvitt på færj føll (ung hest) 255
f^r àhlt var bære f^r før, tidligere 256
f^ràndle jæ vart sæ f^ràndle full i flir, full av latter 1827
f^r'bàhrke mæ f^r'bàhrke mæ reste n åt Amerika! forbanne se også f^r'gåne mæ 1828 258
f^r'bàhrkede f^r'bàhrkede latstampen! forbannede, forbaskede se også f^r'gånere 261 1829
f^rbL^tte sæ på jæ såg en sjiraff i går, det f^rrbL^tter jæ mæ på! påstå, være sikker på, "det kan du banne på" 259
f^r'gåne mæ f^r'gåne mæ kåmm itte oksen àtt femte ganga forbanne meg se også f^rbàhrke mæ 258 1828
f^r'gånere f^r'gånere latstampen! forbaskede, forbannede se også f^rbàhrkede 1829 261
f^rgåss jæ hell på æ f^rgåss tå røken forgå, "dø". Brukes både i nåtid og fortid. 262
f^r'jompe sæ det er lett æ f^r'jompe sæ ta feil, "drite på draget", "gå fem på" 263
f^rr fisken var àl'deles f^rr liten for 264
f^rr ennes jæ tog dæm f^rr ennes en etter en, i rekkefølge(systematisk) 257
f^rr sæ denna guten er f^rr sæ oppvakt, intelligent 1735
f^rr'bLege f^r'bLege mæ reste n åt Amerika! forbaskede (en slags banning) 260
f^r'sikringsnåL jakka var knefft med bàre e f^r'sikringsnåL sikkerhetsnål 265
f^r'skràvvà sæ det er lett æ f^rskràvvà sæ forskreve seg, få strekk i lysken 266
f^r'svinnes (f^r'svinns-f^r'svànns-f^r'svunnis) kua f^r'svànns f^rr ^ss synna Drevja forsvinne 1786
f^r'syne vi lytt f^r'syne kjøtte fyrry vi går hematt te vare på (for lagring) 267
f^rvekkua ho var sjuk hele f^rvekkua 2 uker siden 268
f^r'vona jæ vart rent f^rvona ma jæ såg tælldragelsen forundret, overrasket (av svensk: förvånat?) 269
f^sshuvvu det sat e skrækkje på f^sshuvvu akkurat ovenfor der fossen bejynner 270
f^ss-sp^r f^ss-sp^rn er nasjonalfugguLn vår fossekall 271
fàrrà (fær-for-furri) har du furri alene? fare, reise 272
fàrrà 'borttur jæ trur jæ for 'borttur, jæ besvime 273
fàrrà der jæ trudde jæ sku fàrrà der dø 274
fàrrà med h^ fær du med? drive med, sysle med 275
fàrrà 'åt det gjell om æ fàrrà 'åt som f^Lk! oppføre seg, utføre en hàndling 276
fàrrà'doning h^ sjlags fàrrà'doning kåmm du med? kjøretøy 277
fàrrà'lé hàn hadde fàrrà'léa si der vegen, reksle (om dyr) 278
fàrske over/ned jæ fàrske over n litt grus/jæ fàrske ned n innved veggen dekke til, gjemme (med et tynt lag, lettvint) 279
fassne 'i skogen fassne 'i ta fyr 280
fàttà æLjen hadde sæ myy fàttà over ryggen fete, ister 281
fàttà 'i ennele fekk jæ det tæll æ fàttà 'i ta fyr 282
fel nevLe hàn måtte vàrrà fel nævLe ikke være helt vel bevart, rar, merkelig, navlestreng feil klippet 283
felle 'tur ho har fulli 'tur fælt den siste tia bli tynnere, mager 284
feste 'på je fester itte på æ gå dit ikke finne det praktisk/nødvendig (pga tidsnød/uviktighet) 286
fetve vi fànn heldivis en fetve-stubbe tyrived 287
fiin fiin vànn 5-mila i dag finnen (fra Finland) 288
fikkjin hàn var sæ fikkjin begeistret, glad, oppglødd 289
finger'bjør e finger'bjør er go æ ha fingerbøll 290
finger'fàrrà du ska itte finger'fàrrà varen i butikken være klåfingret 291
finger'vàrme jæ joLe mæ en finger'vàrme lite bål, gjerne bare noen fliser, for å varme hendene/fingrene 292
finkLuvvin ve jæ hente et fange med finkLuvvin ve ved som er kløvd i små skier, gjerne brukt til bakstved 293
finne (finn-fànn-funni) vi har funni myy muhlte der finne 1787
firbuss hàn stog firbuss på gôLve på alle fire 294
firkute hàn kåmm firkutenes over joLe galoppere 295
fisje'fLôggô jæ lytt kjøpe mæ nyy fiskje'fLôggôr fiskeflue 296
fisjelita det kåmm e fisjelita trippen over brua strandsnipe 298
fiskje vi drog åt Drevja på fiskje fiske 297
fiskje'sennu(a) jæ hadde f^rr gàmmàl fiskje'sennu fiskesene, fiskesena 299
fiskje'spô jæ brôt åv fiskje'spô midt på fiskestang 300
fj^lle såg du denna fj^lla frå Oslo? fjollete kvinnfolk 1774
fjàgg har a fått sæ ny fjàgg? kjæreste (mannlig) 301
fjàlse jæ trur dæm fjàlser litt med en'àn flørte, være "småkjærester" 1750
fjàttà dæm stog der æ fjàttà baksnakke, snakke lågt ved å stikke hodene sammen 302
fjoLdyr vi hadde rett på et fjoLdyr 1,5 års elg 303
fjoLe det var fjoLe ganga hàn dàtt fjerde, 4. 307
fjoLmenning ho var fjoLmenningen hinnes mamma firmenning 304
fjôLô'bu der stog det e gàmmàl fjôLô'bu gapahuk 305
fjon det kåmm bàre nån fjoner tørre snøfiller, gjerne da det er kaldt (se også snyfjon) 306
fjør'h^nne jæ skôt 2 fjør'h^nner den m^rren tiur 308
fjås det er bàre fjås med dæ tull, tøys 309
fjåse no fjåser du fælt tulle, tøyse 310
fL^tte Thor Heyerdahl bygde en fl^tte flåte 311
fL^ttrann fL^ttranna viser h^ høgt fLommen jekk ei rand av gras, barnål som blir igjen på trær, stoler viser flomtoppen 312
fLak det norske fLake er rôdt, kvitt æ bLått flagg 313
fLàr ho hadde på sæ bàre no fLàr tøy av dårlig kvalitet 314
fLas du får legge potetfLasa på tàllikken skrell 315
fLas har du fLas i håre? flass (i håret) se også fnas 334 316
fLase jæ vart sett tæll æ fLase poteten skrelle (f. eks. poteter) 317
fLàssà hàn fLàssà tæll et par ganger le (av flåsete?) 318
fLàssà'velling har du itti fLàssàvelling? spist noe som gjør en lattermild 319
fLatryggen jæ fekk sæ vondt i fLatryggen korsryggen 321
fLattbrøs^ll fLatbrøs^ll er g^tt matrett av flatbrød knust i mjølk 320
fLàttring jæ hôLe e fLàttring da n kåmm helikopterlyd 322
fLekkje tå vi fLekkje tå b^hrken rundt hele stamma skale av, ta av i flak. F. eks. bark på trær 323
fLekkju kàn du gjørre mæ e fLekkju? lita tjeneste, håndsrekning 324
fLenskàlen det skjen i fLenskàllen hàss flintskallen 325
fLigg rypa sat øvst oppi (skjær)fLigga vilt, bratt steinområde i fjellet 326
fLo jæ var akkurat ferdig med den øvre fLoa da illværet kåmm lag, "etasje", brukt om noe som legges lagvis f. eks. tømmer 327
fLôggô det sat e diger spyfLôggô på gLaset flue 328
fLuret ho var fLuret på håre luftig, utstående 329
fLy FiskjehôLfLy tjern med veldig bløt myr rundt 330
fLy det er farli æ gå utpå e fLymyr bløtt myrhøl (farlig å gå utpå) 331
fLøsse hàn hadde bàre e fLøsse på huvvu flat lue uten form (ligger bare oppå hodet) 332
fLøye Ho fLøyde mæ neover tr^ppa dytte, puffe 333
fnas du har fnas i håret flass (i håret) se også fLas 316 334
foningskap ryggsekken var et fælt foningskap svært stor, uhåndterlig ting 335
fôô/fôa ho var ittno redd f^rr æ te fràm fôa kvinnelig kjønnsorgan 1777
fôrs åt vi fôrs åt over fjelle slå følge (jfr følges ad) 1759
fortne sæ kLokka di fortner sæ klokka går for fort (har for høy fart) se også gå for fort 457 337
fos ho var fryktælle fos ivrig, "framfus" 338
fosjle vi fosjle i hop en diger hôg med kvist samle sammen, sanke sammen 340
fotfæL det var e fryktele fotfæL på a rask på foten og utholdende, god til å gå, "ypperlig fotgjenger" 341
fotlykk ho hadde jort sæ en god fotlykk f^rr itte æ fryse på bena legge dyna dobbelt og stikke bena inn 342
fr^sk-ti det var fuhllt i fr^sk-ti der froskegg 343
fr^stàll jæ er sæ fr^stàll både på bena æ hæn lett for å fryse 344
fràddà jæ reser dit h^rr fràddà fredag 345
fràddàn ho kjem hemàtt om fràddàn fredag 346
fràml^ggen det meste låg i fràml^ggen for hånd, godt synlig 347
fràmma traktorn var f^rr tong fràmma foran, i framenden 348
fràmmàme hàn jekk fràmmàme æ kviste opp vegen foran 349
fràmmen har du hatt fràmmen i hæLja? besøk 350
fràmmenkàr det kåmm en fràmmenkàr etter vegen fremmed mann 351
fràmsjlønging hàn var bàre en fràmsjlønging enda ungdom 352
freske på kalen det fresker på kalen bli kaldere 353
freste jæ freste æ reparere bilen prøve, forsøke 354
frivvil det finns mange fine friviller sommerfugl 355
frôô dæ var frôô på vàttnet skum 356
fræte opp kjoltøye vart oppfræte ma det låg ute i soLa gå i oppløsning 357
frøn ho vart frøn på mæ irritert, småsint 358
frøn(t) ulltøye var frønt sprø(tt) 359
fugguL'mugg i dag var det fugguL'mugg i ôstlia rim i trærne som gjør det lett å se fuglene (under toppjakt) 360
full det er full itte sikkert vel, kanskje eller bare fu 361
furt det er furt f^rr det fare 362
fy (hàn) vôLi! fy hàn vôLi h^ kahlt det var huff a meg, fysj a meg! 363
fynne vi rate fynne tå h^Lmen fjorgammalt, visnet gras 364
fyrry det var like fyrry juL før, i forkant av 365
fyrryåt ho kåmm like fyrryåt før, i forkant av (en nevnt hendelse eller et nevnt tidspunkt) 366
fæL jæ såg e revfæL ved Langletbekken spor 367
fæL det var en fæL musikk bra, enestående, av god kvalitet 368
fæL ho var fæL tæll æ kute flink, dyktig 369
fæLe kàn du fæLe ryggsekken min? reparere 370
fæLigådd ho var nesten fæLigådd ha termin,gått ferdig tida 285
fæLingsvon er det fæLingsvon i denna skon? mulighet for å kunne repareres 371
færj ho var bLå på færj farge 372
færje (færjer-færde-færd) har du færd håre dett? farge 373
fætt æLjen hadde fætt på h^nna bast på geviret 374
fættil børsfættilen min rôk åv fatle 375
føres'f^lla det var i vàrste føres'f^lla vårløsningen, når snøføret går i oppløsning om våren 376
förføtt jæ bàtt nyy förføtt på sokka hàss "foten" på sokker 377
förføtt h^ mange förføtt har du på dæ? sokkpar, strømpepar 378
førkle jæ var med som førkle en som er med og letter ærendet for en annen person 379
førstventa hàn kjem hemàtt førstventa om tissdàn tidligst, "først ventet", som første mulighet 380
føse no drar vi æ føser g^rsill jage, drive, fange 382
føse du lytt kute ma fjør'h^nnen føser saging, en del av spillet til tiuren se også kneppe og klonken 1795
føø i går såg jæ e storfugguLføø kull (storfugguLføø = røykull) 383
få opp hunn fekk opp hàrràn i myrkanten ta ut 384
få på juletre jæ fekk rattkj^Lke på juletre få i julegave (OBS! Tynn l i juletre) 385
få på sæ jæ fekk æLjen på mæ få viltet på sin post 386
g^Lve (neått) jæ g^Lve n neått legge i golvet, vinne slåsskamp 387
g^r i m^gge'sekken er det g^r gørr 388
g^rdiger jæ såg en g^rdiger ælj veldig stor 389
g^rkåå det rànn g^rkåå neover veggen fersk, mjuk, rennende kvae 390
g^rràkkà (ræk-rak-rakki) hàn g^rrak sæ på høygaffelen stikke seg i magen (g^r kommer av gorr = mageinnhold) 1849
g^rre det g^rrer i m^gg^n ma n er svuhltin rumle 391
g^rsekk æLjen var råkt i g^rsekken vom, magesekk 392
g^rsill vi fiskje g^rsill hele dagen ørkyte 393
g^rskjøte dissvàrre g^rskôt vi æLjen treffe i vomma med skuddet se også våmmskjøte 1763 1762
gàLin bikkja var gàLin ha løpetid 394
gàll (gàlen-gàller-gàlla) hàrràn l^gger sæ ^fte gàller om vintern smal sti etter mye tråkk fram og tilbake 396
gàlle hàn jekk æ gàlle æ vente på bussen gå fram og tilbake 397
gaLtasj ho jekk gaLtasj fra dør til dør, fra gard til gard 398
gams hàn var en fæL gams person som er uvøren/uforsiktig, har dårlig motorikk se også gamset 400 399
gamset hàn var gamset hele sett liv uvøren, med dårlig motorikk se også gams 399 400
ganglem ene ganglemmen sat fast i piggtrån for- eller bakbein, bog eller lår av dyr se små'krøtterganglem 1286 401
gangro i gangroa stog det mange hesje'stôrer utvendig hjørne i overgang mellom hus og inngangsparti (gang) 402
gankvist det var dårlig sagtømmer, f^rr det var fuhllt tå gankvister knekt tretopp som vokser ut av nåværende stamme 403
gànte hàn gànte med ^ss hele tia spøke, være skøyeraktig 404
gàppà (gàppàr-gàppà-gàppà) ho gàppà sæ høgt sæ lôs-tæn dàtt tur a gape (gaper-gapte-gapt) 1757
gàrnes har di fått gàrnes nå i dag? leke, ha det moro (av gal?) 405
gàrnstrupen jæ fekk maten i gàrnstrupen vrangstrupen 406
gi ned kua slutte æ gi ne la seg mjølke 408
gi sæ 'tur jæ ga mæ tur sangkore f^rr to år sia slutte 1791
giktbruttin ho var sæ giktbruttin, ho jekk hehlt d^bbelt reumatisk, vondt i legemet 409
gimre bjønn tog e gimre f^rr mæ i fjoLsàmmàr ett års gammel hunnsau 410
gL^tt no er jæ ferdig med to gl ^tter mellomrom mellom to staurer i ei trådhesje 427
gLas jæ kaste sten på det midtre gLase vindu 428
gLasrøfte hele gLasrøfte dàtt ut kåmmplett vindu med karm 429
gLôppô det var e gLôppô milla veggen æ murn åpning 430
gLætte 'tur (gLætt-gLàtt-gLutti) det gLàtt tur n àtt a Oline skulle ha småttinger glippe ut av 431
gLøn jæ stekte kjøtte på gLøn i omn bestemt flertall av glo 432
gnàggà (gnæg-gnog-gnuggi) reven hadde gnuggi på åte gnage 433
gnàhrke det gnàhrke i bakjuLe på kjæra knirke 1848
gnàllspekt maten var gnàllspekt dypfryst 434
gnàret det er gnàret i dag gråkaldt 435
gnàrn jæ har fått gnàrn seneskjedebetennelse i håndleddet 436
gnavLe hàn gnavLe på et fenalår gnage, tygge 1846
gôhrpe jæ gôhrper myy om næten rape 441
goko vi hôLe gôken goko oppi vestlia gale 1817
gôL bilen var gôL gul (farge) 437
gôLrot gôLrot er både sunt æ g^tt gulrot 438
goo dissa tryssilsnippa var goo gode 1813
gôrm det var sæ myy gôrm i vâttne uklarhet (av gjørme?) 439
gôrmet vàttne var gôrmet uklart, ugjennomsiktig, full av gjørme 440
gosæl ho vart gosæl ma ho fekk nyheta veldig glad og fornøyd (av sæl = glad) 1826
gr^v Lihlgr^va, Kugr^va djup dal, revne i terrenget 442
gra bukken er gra i brunst, kåt (om dyr) 443
gra'bukk en gra'bukk kan vàrrà sint geitebukk i brunst 444
grànn grana var grànn i t^ppen tynn, slank 445
granrust Vakker'rusta, Skràvvà'rusta, Skrømtrusta samling av dårlige grantrær, gjerne på furugrunn se også rust 1108 1816
gràvvà (græv-grov-gruvvi) jæ har gruvvi etter gull i fLere år grave 1782
gre'pàll det var en gre'pall i æLva terskel i æLvebunnen, plutselig djupt 446
gresjle i'sær du får gresjle i'sær gånn-nysta, du gre fra hverandre, skille 447
gresjle tæll du får gresjle tæll fiskje'reva, du ordne opp i ugreie 448
grissin jæ er sæ grissin i dag småfryse 449
gruvàhlt det er gruvàhlt æ va over åa gruvsamt (å grue seg) 450
gryss (gryss-gryss-gryss) jæ gryss h^rr gang det smell fryse på ryggen 451
græft (græfta-græfter-græften) det er mange græfter på kjørkje'garn grav (på kirkegården) 452
gråskrækkje jæ såg e grå-skrækkje ved Langhàlvorsva siland 453
gubbsjuka hàn Ole har fått gubbsjuka vanskeligheter med å urinere pga forstørret prostata se også vàssoperasjon 1843 1842
gu'nåsjli du sir sæ gu'nåsjli ut tafatt, enfoldig, puslete beskjeden 454
Guttfader vi lytt tru på Guttfader Gud 455
gyve på (gyv-gôv-guvvi) jæ gôv på ve-hôgen med liv æ lyst sette i gang, starte opp, "brette opp skjorteermene" 456
gå f^rr 'fort kLokka di går f^rr fort klokka går i riktig fart, men er stilt for tidlig se også fortne sæ 337 457
gå f^rr 'presten n^rre jekk du f^rr presten? bli konfirmert se også gå æ làssà 462 458
gå f^rr smått kLokka di går f^rr smått, du kjem f^rr sent på skuLa være innstilt for ent, men går me riktig fart se også sakkne sæ 1808 1809
gå i gaLa hàn jekk i gaLa h^rr dag besøke (i gardene) 459
gå skàll vi jekk skàll gjønnom skogen manngard 460
gå skårgang vi jekk skårgang sø'over joLe gå skrått etter hverandre og slå med ljå 461
gå æ làssà (læs-les-lissi) ho jekk æ les i fjoL bli konfirmert se også gå f^rr presten 458 462
gådd ho var langt gådd lengde ut i svangerskapet 463
gåenes ho kåmm gåen(es) søover vegen gående eller bare gåen 464
gånn luva var jort tå blått gånn garn (til strikking) 465
gårm^rres jæ skôt en æLj i gårm^rres i går morges, NB! I ett ord 466
h^ h^ vil du? h^ gàmmàl er du? hva, hvor 467
h^ffer h^ffer grin du hele tia? hvorfor 468
h^ggstàbbe hàn vart brukt som h^ggstàbbe i familia hakkekylling 469
h^ggstan det var et g^tt sk^tt, midt i h^ggstan på æLjen i bogen på elg, i hjerte-/lungeregionen 1801
h^hlta jæ trivs best i h^hlta i skogen, utenom allfarveg 470
h^hltret det var sæ h^hltret der nesten uframkåmmmelig, kronglete, villniss 471
h^kke fLøth^kken min var skjemm hake (f. eks.fløterhake) 472
h^kke du vil gjørr h^kke du vil! gjør som du lyster (du er advart!) 1758
h^Le det stog en diger h^Le der tyristubbe 473
h^Lfoten jæ fekk vondt under h^Lfoten midt under foten 474
h^Lkråke h^Lkråka hadde hakket h^L i noLveggen svartspett 475
h^llàr h^llàrn hadde store h^nn, gutt! elgokse som har vunnet kampen om kolla 476
h^lle (hæll-hell-hilli) ho hell et fælt læven holde 477
h^Lmilla gensern var itte hel h^Lmilla genseren var bare filler, var ikke hel mellom hullene 478
h^Lpåtàjjin di ska eta opp det som er 'h^Lpåtàjjin først! åpnet, tatt hull på 479
h^rje jæ gruvde mæ åt h^rje dagen hver 481
h^rr jæ ær trøtt h^rr kveld hver 482
h^rre h^rre bor du? hvor 483
h^rt h^rt går du? hvor (til) 484
h^ss h^ss går det? hvordan 485
hà hà! Jæ hørrer itte h^ du seer hva? hva sa du? (når du ikke hører/forstår hva som blir sagt) 486
ha sunn 've i går hadde jæ sunn ve samleuttrykk for å kappe og kløve ved 487
ha tykkje jæ hadde g^tt tykkje åt a (jenta) like 488
hakkLe neppå båten hakkLe neppå fLere ganger i Styggf^ssen slå, dunke nedpå steiner i vannet (om båt) 1847
haLkjynt hàn var fryktælle haLkjynt tåle mye, hardbarket, "tøff" 489
hàll det er itte hàll i det du seer hold, "holder ikke vann", usannt 490
haLlive jæ var sæ haLlive i f^rrvekkua ha treg avføring 491
haLnebb det krak en haLnebb bortover stokken gransnutebille 492
haLongen jæ kjôLæ hemàtt høye på haLongen barfrost, bakken er frossen, hard 493
hàLvenes hàn var da hàLvenes stygg i kjeften! halvveis, på en måte 1834
hàLvkLåmning huset er bygd tå haLvkLåmninger stokk delt i to på langs 494
hàLvlett hàn var litt hàLvlett merkelig, "mangle en skrue", halvrar, smårar 495
hàLvsvàrt det er hàLvsvàrt ute i dag halvkaldt, småkaldt 496
hàLvtjôg (en hàLvtjôg) jæ fekk (en) hàlvtjôg fisker ca. 10 497
ham(n)vegg i illvær er det g^tt æ ha en sjikkele ham(n)vegg levegg mot regn og uvær ved ei hamn se også hamn 1839 1840
hamn i Tannå'darn er det e gàmmàl hamn sted for jegere/fiskere/skogfarende for overnatting, gjerne med nying se også hamnvegg 1840 1839
hàndfàllin jæ vart àldeles hàndfàllin paralysert, satt ut av spill, ute av stand tæll å gjøre noe 498
hànne jæ menner bestemt àt det var en hànne hanndyr se hoo 538 500
hànnspik jæ fànn mæ en hànnspik æ brôt med trestaur, gjerne brukt under mosekjøring for å vippe opp lasset fra bakken 499
hàrmes etter det er stygt æ hàrmes etter f^Lk herme 501
hàrrà'gàll det var hàrrà'gàller overàhlt smalt fram- og tællbaketråkk etter hare 502
hàrrà'labb det er myy hàrràlàbb i sàmmàr kattefot (blomst) 503
hàrrà'mynt hàn var hàrrà'mynt ha hareskår (OBS! å være) 504
hàrsben-tuv sæterv^llen var full tå hàrsben-tuver svært høye tuer, ofte en halv meter, gjerne på gammelt slåttland (av halsbein) 1833
hàrt jæ åt et hàrt brød halvt 505
hàrt om hàrt ho var hàrt om hàrt nàkjin halvveis 506
hàrta det låg àtt hàrta tå æLjen halvparten 507
hàrta tå h^rje jæ tog hàrta tå h^rje halvparten av hver 508
hàrta tå h^rt jæ bLànde i hop hârta tå h^rt halvparten av hvert, blanding 1:1 509
hàrtànne ho var der hàrtànne år halvannen, halvannet, en og en halv (1,5) 510
hàrte hàn ville àtt vi skulle hàrte dele 50/50, få en halvdel hver 511
hàsj ho hadde sæ vondt i hàsjen hals 512
hà'sjuLe jæ lytt åt sko'makern æ få skoa mine hà'sjuLe halvsåle (bare frammerst, ikke hælen) 513
hàtte (på) jæ hàtte på f^rr æ kåmma tissnåkk skynde seg, gå fort, oppjaget, småspringe 514
helle hesten jekk med helle plate der begge beinene til hesten var bundet fast 515
hembuttin har du hembuttine sokker? hjemmestrikket 517
heme mine/dine i mårrå kan du vàrrà heme dine! hjemme hos meg/deg 518
hemmve er du hemmve i mårrå? hjemme 519
henge (heng-hang-hungi) hàn har hungi der lenge henge 520
hengsjler hengsjla mine var f^rr lange bukseseler 521
hette på hàn hetter på myy rart finne på 523
hik æLjen stog i en hik tå joLe innsving, hjørne 524
himmæLjitt jæ h^Le e himmæLjitt i går enkeltbekkasin, "himmelgeit" 525
hiren jæ vart sæ hiren! ha vemmelig søtsmak i munnen, på grensen till kvalme, utilpass 526
hittre jæ bor i det hittre huse hitterste 527
hittsia koia stog på hittsia åt åa denne sida, nærmeste side 528
hjàrte vi gLømte tå hjàrte på hyllpLàssen hjerte 529
hôkkô ho hadde skjæg på hôkkôa hake (kroppsdel) 532
hokkse på jæ hokkse itte på n fyrry det var f^rr sent oppdage, bli oppmerksom på, registrere 533
hokkslôs hàn var àldeles hokkslôs ikke legge merke til, distré 534
hoLe jæ skôt hàrràn oppi Litlholen liten forhøyning i terrenget 1737
hôLô V^llhôLôa, Tàllhôlôa smalt dalsøkk 535
hommers'bota det gjør vondt i hommersbota bak på knærne 536
honke (honk-honke-honke) hàn honk i veg mellomting mellom å gå fort og småløpe (tungt, urytmisk) 537
hoo det var hehlt sikkert e hoo hunndyr se hànne 500 538
hôst bLaa dett tå trea om hôsten høst 539
hôstbær kua mi er hôstbær skal kalve om høsten se også vårbær 1698 540
hujje da hujjde n høgt! rope 541
hun du får hente hun, du hunden, best. ent. av hund lang u 542
hungi denna jakka har hungi der lenge hunget (perfektum av å henge) 544
hunn er det hunn hell bikkje du har? hànnhund 543
hurve no hurver du fælt! fantasere 545
hu'sere du ska itte husere så! rote tæll, herje 546
hushàll'ere vi lytt hushàll'ere g^tt sæ vi greier ^ss vintern åver ha orden på husholdet, forvalte, økonomisere, å husholdere 1820
husjævel no behøver jæ husjævelen gml. skiftnøkkel med trehåndtak 547
husskeLe husskeLe sæ kahlt dæ ær fryktællig 548
husspunn hàn hadde lett f^rr æ vàrrà husspunn seierherre, "den beste", sjef (av husbond?) 549
hussu ho hadde sæ fine krushussur strømpe 550
hussu'lesten går du her i hussu'lesten? strømpelesten, med bare strømper på 551
huvvu klarer du æ stå på huvvu? hode 552
huvvu'tre a Oline var jussom huvvu'tre sjef, hovedperson, den som går i bresjen 554
huvvu'vonde jæ har hatt huvvu'vonde hele dagen vondt i hodet 555
hykje sæ trur du itte ho hykje sæ midt i vegen huke seg ned 1845
hykkjel æLjen var bLoet i hykkjela bak på beinet på klovdyr, acillessena flertall hykkjela 556
hykkjel-'lén sk^ttet hadde råkt midt i hykkjel-'len hælen på klovdyr (leddet bakpå/oppå beinet) 557
hylle jæ hylle æljen hehlt alene slakte 558
hyllpLàss jæ fànn en gàmmàl hyllplàss i Litlberget slaktplass i skogen (jakt) 559
hæfte 'åv ho hefte åv mæ i vàsken forstyrre, legge beslag på tida tæll andre 560
hækje hàn vart ^fftæ hækje erte 561
hæLe jæ hæLer itte æ gå ut, det er f^rr kahlt å tåle (kulde) 562
hæLe jæ lytte hæLe øksa mi herde (f. eks. økseeggen) 563
hæLe hàn var en fæLing tæll æ hæLe slå hælene i golvet huksittende (brukt i dansen halling) 564
hællsamt det er hællsamt æ eta frukt sunt (svensk helsosamt) 516
hæLsmæll det var hæLsmæll i øksa svak sone i en smidd/støpt ting der smiinga har foregått i 2 omganger (av herde) 565
hæLu hàn var fryktælle hæLu god tæll å tåle kulde 566
hæn ho var kall på hæn hendene (flert. av hànd) 567
hærd reven jæ skôt, var g^tt hærd ha god pels, godt kledd 522
hæve hànnlôst jæ lytte hæve hànnlôst æ ta kuten slutte tvert med en driver på med, slippe det en har i hendene 568
høgstdagen jæ kjem àtt nemmere høgstdagen kl 12.00 569
høgstdagslete vi får prøve fisken ved høgstdagslete ca midt på dagen 570
hørre no hørrer du etter! høre 571
høykagge jæ la mæ i høykaggen om nàtta haugen av høy i løa se også kagge 648 572
høymô jæ fekk skoa fulle i høymô frø av høy som ligger igjen på låvegolvet 573
høysæte det vart mange høysæter på Stranda høysåte 574
høytàpp ho ga kjyn en høytàpp tæll kvells porsjon høy tæll dyra, hentet i løa 575
hå vi sleffte kjyn på hån gras som veks fram etter slåttonna 576
hål-håhlt vegen var hål-det var håhlt på vegen glatt 577
håppe (håpper-håffte-håfft) jæ har håfft 15 meter i Engesvikegga hoppe (hopper-hoppet-hoppet) 578
hårgarn det sat 3 kvøfser i hårgarn hårfestet 579
hårhænne jæ drog n i hårhænna hårlugg 580
hås det kåmm et lite (sny)hås i nàtt et ytterst lite tynt lag med nysnø se også snyhås 1318 581
i av jæ var i av, men bestemte mæ tvàrt i tvil se også àvvà sæ 60 582
i av om jæ var i av om jæ skulle rese i tvil om 583
i bet jæ såg mæ hehlt i bet opprådd, ikke se noen utveg 584
i bredda me hàn stog i bredda me mæ ved siden av 585
i førstninga i førstninga brô jæ mæ ittno om det i bejynnelsen 586
i haLe eninga det snydde i haLe eninga i ett kjør, gjentatte ganger, om igjen og om igjen 587
i kastlag med jæ var i kastlag med n Håkon i går i kontakt med, sammen med 588
i m^rres i m^rres var det over 30 kallgrader i dag tidlig 589
i 'millaåt i 'millaåt kàn det gå hehlt gàLi av og tæll 590
i mårrå i mårrå kjem jæ kLokka sju i morgen (neste dag) 591
i samma vevenne i samma vevenne kåmm bussen samtidig 592
i sæ kakua var sæ tong i sæ stor egenvekt, massiv 593
i væLe me i væLe me er jæ osikker på ahlt av og tæll 594
illbesk hàn var kjent f^rr æ vàrrà illbesk iherdig, pågående, målbevisst, energisk 596
illhoksen du er f^rr ong tæll æ vàrrà illhoksen distré, tankefjern 597
illjerru frykele sæ illjerru du er i dag, da urolig, må gjøre noe, klarer ikke sitte stælle 598
illstàrven det er ittno æ vàrrà illstàrven f^rr engstællig 599
illsvin det er ittno æ vàrrà illsvin tå engstællig 600
i'milla i'milla vegen æ bekken låg det et hus imellom 601
innaf^rr denna har jæ kjøfft innaf^rr vestafor æLverum 602
innste jæ tog opp den innste döra innerste 603
isjet stolen var grønisjet grønn, men falmet og skjoldet 604
itte jammen drog n itte åt Amerika! brukt som forsterkning av det som egentlig skjedde (han dro til Amerika!) 1831
itte dra åv det drar ittnå åv ingen stor forskjell, tilnærmet lik 605
ittnå sæten det er ittno sæten h^ss det går uvisst 606
jàjjà jæ jàjjà n åt skogen jage 607
jebis ho fekk sett inn 'jebis, både ovatæll ^ neatæll gebiss 608
jehltlôta h^rre har du jehltlôta di? området der en gjette buskapen 411
jehltskogen guten er i jehltskogen gutten er på gjeting 412
jehltskræppe/jehltsekk ho gLømte àtt jehltskreppa i skogen skreppe/sekk som gjeteren hadde maten sin i 413
jellbæker det jekk en jellbæker i kvea æ åt kastrert ver (hannsau) se også jelle 1855 1853
jellbækerspràtt hàn joLe et rikti jellbækerspràtt dårlig forsøk på et riktig gymnastisk kunststykke se også jellbæker 1853 1854
jelle ho var åt dyrlækern æ fekk jelle et bæker'lam kastrere se også jellbæker 1853 1855
jemm-àldringer dæm var jemmàldringer like gamle 609
jene jæ jene æLjen ta benvegen, avskjære kurs 610
jenkute jæ jenkutte grisen løpe bent, avskjære kurs 611
jepe (jeper-jeffte-jefft) det er da fryktele sæ fært du jeper, da gjeipe, skjære grimaser 612
jepLe det er ittnå fint æ jepLe ape etter med lyd, herme (på negativ måte) 613
jespe 'opp etter to timer jespe jæ opp ikke orke mer, "møte veggen" 407
jigg jæ lytte kLæme hardt på jiggen fyrry det smàll avtrekker (på gevær) 614
jiss itte (jiss-jiss-jiss) ho jiss itte svàrrà på spørsmåLe engang gidde 1835
jisstin båten min er jisstin utett (brukes om tørt treverk) 615
jitt har du mange jitter? geit 414
jitti det har jæ hôrt jitti det har je hørt om, (av gjetord?) 415
joLepLer vi hadde e diger kasse med joLepLer poteter 616
jors (lang o) osten lytt lagres tæll n bLir jors moden 617
jufft vàttne var jufft djupt 618
jyssu det er bare jyssub^tten i Stortjønna gjørme 620
jyttler du er riktig en jyttler, du en som ordner det meste, nevenyttig, tusenkunstner 621
jæ det vart du æ jæ jæ 622
jæ(L)lôs hàn var en jælôs person fæl, voldsom, uten gode vaner 416
jæ(L)lôsst det var jælôsst kahlt fryktællig 417
jæL det var e unnerlig jæL hàn hadde vane, framferd 418
jæLk JæLken min er 12 år vallak 623
jæLke jæ lytt jæLke hesten min kastrere hest 624
jæLpe (jæLper-jærte-jært) vi lytt få jært guten med en gang hjelpe-hjelper-hjalp-hjulpet 531
jæm'døger kua var borte i fire jæm''døger døgn 625
jæmmføttes hàn hoffte jæmmføttes med samlet bein, uten tilløp 626
jænke (sæ) vi jænker ^ss etter enàn ta hensyn til, innordne seg, justere 627
jærsj åt vi får jærsj åt! hjelpe hverandre, samarbeide 530
jæspe jæ har vurri i jæspe i hæLja bryllup (av: gjestebud?) 419
jø det er fin jø i dag sporsnø 628
jøL ene jøLa hadde dutti tå band rundt tønner som holder tønnstavene sammen 420
jølle no jøller du fært fantasere, tulle 629
jøms det var en kvitjøms på luva en aning, litt 630
jønn stoLn var jort tå jønn jern 631
jørh^L det kåmm e svôLô negjønnom jørh^Le ljore i taket 857
jørr h^kke du vil jørr h^kke du vil, men skyld itte på mæ gjør som du vil//tør/trøster 421
jørre du får jørre som du vil, men jæ går hemàtt no gjøre 422
jørre (opp) i omn du får jørre opp i omn, du legge i ovn, fyre i ovn 423
jørre (opp) vàrme du får jørre opp vàrme, du, jæ frys! tenne bål 424
jørre på 'm^nn jæ joLe på m^nn æ rope høgt gjøre med overlegg, med vilje 425
jørre tæll det er viktig æ jørre tæll fisken fyrry det er f^rr sent bearbeide, ta vare på 426
jøs jæ tente et jøs stearinlys 858
jøs jakka var jøs på færj lys av farge 859
jøssne det jøssnæ tå dag lysne 860
jøt hàn var sæ jøt stygg, mindre pen, vemmelig, motbydelig 632
jå^rv itte àlle jå^rv er like goo skaftet på en ljå 861
jåsjløngen hàn fekk jåsjløngen ahltre første dagen ryggsmerter pga den spesielle pendelbevegelsen ved å slå med ljå 633
jåsjløngen trur du itte jæ fekk jåsjløngen vondt i ryggen/utslitt etter å ha slått med ljå (gjerne etter å ha startet for hardt utrent) 862
k^hrp det kåmm et par k^hrper fLygen(es) over vegen ravn 639
k^lle jæ skôt e k^lle første dagen i jakta elgku, kolle 634
k^ll-k^len hàrràn får første k^len på sk^rr^n kull-kullet 635
k^nnskrike k^nnskrika er gànske grådig i fugguL'buret nøtteskrike 636
k^r det vart et fælt k^r uoversiktlig virvar 637
k^rnes vent tæll grôten har k^rnes bli kjøligere 638
k^rre hàn k^rre i vàrmen med en stôr rote, pirke 640
k^rre ho k^rre sæ i òge med pekefingern rote, pirke 641
k^rre åt sæ du får k^rre åt sæ, du karre til seg, tællegne seg (gjerne i neg. betydning) 642
k^sse sæ 'tæll hund k^sse sæ tæll ved omn legge seg godt til rette, ordne seg til (av å kose?) 643
k^st det var en diger ve-k^st stabel (gjerne med ved) 644
k^vv^ jæ låg i k^vv^n om nàtta lite soverom, kove 645
kà'bàll det var 2 kà'bàller i lag kvinandhànn 646
ka'fLette det var 2 ka'fLetter som kåmm kvinandhunn 647
kagge jæ la mæ i (høy)kaggen om nàtta høyet i løa se også høykagge 572 648
kahlt om vintern kàn det vàrrà kahlt kaldt 649
kakker ho sat med e kakke milla bena lite trekjørrel til å mjølke i se også mj^Lkkakker 935 650
kalbjønn jæ trur det var en diger kalbjønn hànnbjørn 651
kalen ho jekk bàrhuvvu i kalen kulda (best. ent. av kulde) 656
kallgrader h^ mange kallgrader var det i nàtt? kuldegrader 652
kallhujjæ hàn kallhujjde rett ut i væra rope rett ut i været (gjerne i frustrasjon) 653
kallkjelde rådyra hell tæll ved e kallkjelle hele vintern liten bekk/kilde som ikke fryser til om vinteren, holder konstant ca 4 plussgrader se kallkjellvàtten 655 654
kallkjellvàtten kallkjellvàtten er g^tt æ drekke vann fra kaldkjelde se kallkjelle 654 655
kàLvdiger kua var kaLvdiger være med kalv 657
kàmmàr jæ sat lenge på kàmmàrn den ganga utedo 658
kangro det kåmm e kangro kràkkànnes over g^Lvet edderkopp 659
kapprett hàn stog kapprett æ såg på utta æ gjørre nåå rett opp og ned 660
kàr det var en vaksin kàr kar, mann 661
kàr om jæ var itte kàr om æ kåmma i hôg namnet i stand tæll 662
kàrstykkjy det var ittno kàrstykkjy lell bragd, noe å være stolt av 663
kàru hàn var fryktælle kàru meget kry, stolt, hoven 664
kastf^rrbit vi tog ^ss en kastf^rrbit lettvint, raskt måltid 665
kastlag med i ÆLvrom kåmm jæ i kastlag med n Jon treffes, få kontakt med, være sammen med 666
kastspô jæ var t^Lv år fyrry jæ fekk kastspô slukstang 667
kàttfôk det vart et fælt kàttfôk tilstand når folk løper om hverandre, har hastverk 668
kavann det sat e kavann i Tektfloen kvinand 669
kjàkkà ho var rôlett i begge tjàkkà kinn 670
kjàkkà'sotta hàn låg sjuk i kjàkkà'sotta kusma 671
kjàllà jitta mi kjàllà i fjoL føde killinger (om geit) 672
kjamsjle hàn kjamsjle på e tuuti tygge iherdig og slafsete (f eks tyggegummi) 673
kjàssà ut ho kjàssà ut sæ sjôL da ho kutte kjese ut, tyne kreftene ut av, utmatte 675
kjàvvà 'på hànn kjàvvà på fært mase, stri, stå på, stresse (av å kave) 676
kje hàn var sæ kje sliten 677
kje jæ kjøffte mæ et finnt kje kjede 678
kje kje dàtt tå sykkelkjede 679
kjennspak rådyra vart kjennspake etterh^rt bli vant med, uredd pga. gjentatte like situasjoner 680
kjeve skoa ho var fæL tæll æ kjeve skoa gå skoene skjeve 681
kjevet du er kjevet no! vrang, vrien 682
kjippe skoa mine kjipper sitte løst på 683
kjippe det låg àtt e diger nykkjel'kjippe etter n knippe 684
kjippskodd hàn kåmm kjippskodd på skula uten sokker/strømper i skoene 685
kjisjle jæ kjisjle n under àrma kile 686
kjittàl hàn Olaf var fryktælle kjittàl kilen 687
kjôsjàhlt det er kjôsjàhlt i være i dag kaldt i været 688
kjukkLing høna hadde 4 kjukkLinger kylling 689
kjyn jæ hôrde kjyn på lang le bestemt flertall av ku 690
kjytte hàn kjytte med juLing true 691
kjærv ma vi tog lôv åt krøttera, gjoLe vi lôvkjærver samme som kornband, men av bjørkløv 692
kjøkse h^kken var kjøkser i brøllupet? person som lager mat ved tilstellninger, "kjøkkensjef", kokk 693
kjøpe (kjøper-kjøffte-kjøfft) jæ kjøffte mæ ny sykkel kjøpe (kjøper- kjøpte-kjøpt) 694
kjørrel ho hadde et kjørrel i begge hæn spann 695
kjørve huff, det vart et fælt kjørve! uryddig garn/hyssing 696
kjøve Lôtkjøva er på Storøya rester etter gammelt æLvefar, gjenvokst i "bakenden" 697
kjøve 'over mj^Lka kjøve over koke over, bruse over 698
kL^vve vi måLer tømmer med en kL^vve klave 699
kL^vve kua bar bjella i en kL^vve rundt hàrsen klave av metall 700
kLàbbes ve det kLàbbes ve skia i millvær når snøen sitter fast under skiene 701
kLàre du får kLàre, du, som har hæLjønn bremse (med foten, hælen) 702
kLàssà dæm stog i en kLàssà àttàme låven tett samling (av klase) 703
kLegge'fLôg "soLskinn æ kLegge'fLôg" Uttrykk for finvær med mye klegg i farten 704
kLejje jæ kLejjer på ryggen klø 705
kLenge'mes hàn var en f^rrferdele kLenge'mes innpåslitende person 706
kLenhet hàn fær bàre med kLenhet uredelighet, stygghet 707
kLenhet det er bàre no kLenhet dårlige saker, dårlig kvalitet 708
kLesset det går itte an æ vàrrà sæ kLesset! kresen, nøye på maten, ikke ville ha maten se også kLessmes 710 709
kLessmés du er en fæL kLæssmes en som ikke vil ha maten som er framsatt se også kLesset 709 710
kLinning kàn jæ få en kLinning med myssmer? smørbrød 711
kLonke 'på du får kLonke på àtt i mårrå ringe (uttrykk fra telefonens barndom) 712
kLonken ma du hørrer kLonken, kàn du straks kute åt fugguLn klonk, en del av spillet til tiuren se også føse og kneppe 1797
kLunnhuvvu loken var full tå kLunnhuvvur rompetroll 713
kLuvvin vedkàbben er kLuvvin i to kløvd se også kLyve 715 714
kLyve (kLyv-kLôv-kLuvvi) jæ har kLuvvi ve hele dagen klyve se også kLuvvin 714 715
kLyvvi det var itte vànskele æ hørre att det var e kLyvvi gluttsnipe 716
kLæpptong sten var rett æ sjlett kLæpptong høg egenvekt se også tong i sæ 1543 1746
kLøn kàtta sætte kLøn i ryggen på mæ bestemt flertall av klo 717
kLøne kàtta kLøne mæ i ansiktet klore 718
kLøppe (kLøpper-kLøffte-kLøfft) har du kLøfft håret dett? klippe (klipper-klipte-klipt) 719
kLåmne jæ trudde huvvu mett skulle kLåmne tå trykke kløves, sprekke, deformeres 720
kn^kk^'hàrs du er en fæL kn^kk^'hàrs rik, bemidlet person 721
knaLe i'hop pass dæ, ellers ska jæ knaLe i'hop dæ! knetrø, legge i bakken 1803
knapri jæ pakke i hop nå knapri æ drog åt skogen småting, ikke så mange eiendeler 722
kneppe du kàn itte kute ma fjør'h^nnen knepper knepping, en del av spillet til tiuren se også føse og klonken 1796
knepu hàn var sæ knepu rar, merkelig (om person) 723
kniktsjuka jæ trur hàn hadde kniktsjuka påstått sjukdom for å slippe unna f. eks. arbeid 724
knisjle hàn knisjle æ lo humre, knise godlynt 725
knuhltret bjørka var knuhltret ujevnt, med utvekster og kuler 726
knuLe huset stog oppå en knuLe ved vegen haug, kolle, forhøyning 727
knupLe hán sat æ knupLe fLatbrød småspise 728
knuster'bôLe det var litt tå e knuster'bôLe veldig tung bør (på ryggen) 729
knyve neåt/i hop jæ kan knyve dæ neåt om du itte gir dæ klemme ned, få overtaket i basketak 730
koke hesten hadde e diger koke under høgre fràmbenet snø/is som setter seg fast under hova på hesten i mildvær 731
kokfàll i dag er det kokfàll når det detter tung snø fra trærne i mildvær 732
korter bussen kjem om et korter kvarter (15 minutter) 736
korter i/over kLokka var korter i/over åtte kvart på/kvart over 737
kr^gge skjortkr^ggen var utsjlittin krage 738
kr^gge'stælle hàn var fin i kr^gge'stælle, den kàrn påkledning 1798
kr^ppe hàn kr^ppe tå skôrven pirke, plukke 739
kr^vve fælt som æLva kr^vver isen bygger på seg i høyden når det er kaldt 740
kràkkà (kræk-krak-krukki) du får kràkkà unner g^Lve, du, som er mjuk krype, krabbe på alle fire 741
kràkkà 'tæll àtt hæll du på æ kræk tæll àtt? bli frisk igjen 742
kramsen ho var stehrk i kramsen hendene/armene (være hàndfast) 743
kre'deie det vart e fæL kre'deie strid, tvist, uenighet,kontrovers 744
krel det var itte mange krela der én person (alene eller sammen med et fåtall) 745
kressne ho vart kressne i fjoL døpe (av å kristne) 746
kri på du ska itte kri på are mase på, spørre 1738
krilla har du fått krilla? meslinger 747
krimet er du krimet? forkjølet, vondt i halsen 748
krimsjuk jæ lytt vàrrà heme i dag, jæ er sæ krimsjuk forkjølet 749
kringrenne vi kringrenne n Hallgeir da n kåmmm i måL omringe 750
krinnsil hàn hadde en krinnsil langt fràmmi pànna virvel i håret 751
krisjle det krisjler i hàrsen kile (passiv kiling) 752
kru hàn brukte svartkru krutt 753
krubb-bitàr hesten hàss Helmer var en fæL krubb-bitàr hest som biter i/spiser av krybbekanten 754
krugge i hop jæ krugge i hop mæ bøye nakken/ryggen 755
kruggen jæ sløngte mjôLsekken på kruggen nakken, skuldrene, øverst på ryggen 756
krugget hàn var sæ krugget sæ bildet tå n hang itte på veggen krumrygget 757
krus det var fint krus på gensern hàss mønster 758
kruset gensern var fryktælle kruset mønstret, utskåret 759
kruskort ho sat àtt med bàre kruskort bildekort i kortstokk 760
krusv^tter krusv^tter er moderne f^rr tia votter med mønster 761
kryne jæ kryne vegkanten undersøke/lete nøye 762
kråke no får du hælle opp æ kråke så mase, tigge gjentatte ganger om å få noe 763
ku (kua-kjyr-kjyn) kjyn bLir borte lenge i s^pptia ku (kua-kuer-kuene) 764
kuhlne (ut) hàn kuhlne ut fælt der n låg ese (ut) 765
kuLm^rt det vart hehlt kuLm^rt om kvælen fyrri vi var heme àtt stappmørkt 766
kuLmørkra hàn stevLe sæ fràm i kuLmørkra stappmørket 767
kuLnebbsvorte jæ skôt bom på e kuLnebbsvorte svartand se også svorte 1448 1733
kute kåmm sæ ska vi kappkute! løpe 768
kuv det var en kuv midt på làsset kul, forhøyning se også kuvvin 770 769
kuvvin làsset var kuvvint på midten med kul på se også kuv 769 770
kv^Lp vi reste på jakt med bàre en kv^Lp valp 771
kvaLing kvaLinga var hehlt opprivvin mansjett ytterst på ermene på jakker/gensere 772
kvànt den yngste guten var sæ kvànt lettbent, rask på foten, i god form 773
kvàres f^rr du får kvàres f^rr e stønn her stoppe opp, stanse 774
kvàrv jæ joLe et kvàrv f^rr æ finne utfæLa runde, ring 775
kvàrv jæ har tømre det første kvàrve på huse runde, omdreining, nederste stokklaget i tømring 776
kvàrve (kvàrver-kvàrde-kvàrd vi lytt prøve æ kvàrve inn æLjen gå ring for å se om viltet har gått ut 777
kvàrve 'inn (kvàrver-kvàrde-kvàrd) jæ kvàrde inn en bjønn gå ring rundt uten at viltet har gått ut 778
kvàrvill det er en kvàrvill i Erreksstr^kket oppstår der vannet går i ring, danner et "hull" 779
kvàrvind det kåmm en kvàrvinn æ resste med hàtten hàss virvæLvind 780
kvass i sjlønga baksten stog itte på f^rr ho var kvass i sjlønga rask i vendinga 781
kvàssà dæm stog æ kvàssà ved huslafte hviske halvhøgt, snakke lågt ved å stikke hodene sammen 782
kvasst kua hadde fått kvasst spist en spiker eller annen kvass gjenstand 783
kvek ho var den kvekeste jenta i klassa spretten, sprek 785
kveking hàn var en sjikkele kveking en som er spretten, sprek 786
kvekke jæ rev næggern i 'kvekke ytterst på fingeren under neglen 787
kvitkàtt det bodde en kvitkàtt i skåårn hele vintern røyskatt 789
kvitting kvittingen hang hehlt nedi bakken etterbyrde, morkaka 790
kvôLve (kvôlver-kvôrde-kv^rd) ho kvôrde kjelen oppi vàsken hvæLve 791
kvôLvkLæ etter oppvàsken la a kvôLvklæ i skuffa àtt klede tæll å hvæLve oppvasken på 792
kvæhlt jæ hôLe hunn sæ kvæhlt høyt og tydelig se også kvæll 788 784
kvæll hàn var sæ kvæll i måLe høyrøstet, med høyt volum se også kvæhlt 784 788
kvællsvoL àlle var samLe åt kvællsvoLn kveldsmat 793
kvøffs jæ vart stukkin tå en kvøffs àtti nakken veps 794
kvåmme det kvåmme oppi bærje i dag slå tilbake (om vind) 795
kvåmmnæ (åv) jæ kvåmmne nesten (åv) bli kvalt 796
kvåmmt det er sæ kvåmmt i været i dag varmt og lummert 797
kvåsst kvåssten har langt skaft kost 798
kåkkfar hàn Ole var kåkkfar den vintern administratoren av kokklaget (innkjøp, lønn, innkreving osv) 733
kåkklag vi hadde kåkklag, a Oline var kåkke skogsarbeidere i koier gikk sammen og ansatte kokke 734
kåmma (kjem-kåmm-kummi) det har kummi en diger snydett i nàtt komme 1783
kåmma i 'hôg jæ var itte kàr om æ kåmma i hôg det huske, erindre 735
kåmma sjløngen(es) hàn kåmm sjløngen(es) inni rommet ustø, urytmisk gange 799
kåmma tå da n sku rekkne fiska, kåmm n tå rekninga avspore, miste tråden 1793
kåre (subst.) e kåre hell to er lurt f^rr æ få opp vàrme ei treflis spikket av en trebit med kniv 800
kåre (verb) jæ lytte kåre f^rr æ få opp vàrme å spikke trefliser av en trebit 801
kåå jæ fekk kåå på finboksen mine kvae 802
l^gge jæ l^gge e fin låt, tykkte jæ. En vals, f^rresten lage 803
l^gge vi såg l^ggen frå vàrmen på lang le lue, flamme (ild) 1778
l^gge sæ ('tæll) kua l^gge sæ tæll vise tegn, gjøre seg klar til kalving 804
l^gge'brinne (brinn-brànn-brunni) det l^gge'brànn bortover bakken brenne med sterk flamme 1779
l^kke vi døve l^kke på bLankisen lake (fisk) 805
l^tt jæ fekk en bra l^tt tå æLjen del, part 806
l^ttnes hàn l^ttnes e kiste få lott/del av noe som skal deles (f. eks. i arveoppgjør) 807
làà (på sæ) har du bejynt æ làà på dæ, du æ no? lee, bevege, røre (på seg) 808
làà i øra hàn làà ittno myy i øra åt det ho sa høre etter, bry seg om 809
làà'musa jæ trur ho har fått làà'musa muskelsammentrekninger, som regel rundt øyet 810
laggkjørrel det låg àtt to laggkjørreler i vegkànten spann laget av vertikale staver 811
làjje jæ hadde sett mæ et làjje f^rr dagen arbeidsmål (for dagen) 812
làkkà (læk-lak-làkki) støvla mine læk, dæm har làkki hele dagen lekke, være utett 813
làkkà'rom det var stort et làkkàrom ved ene akslingen rom for slarking, utett 814
lakke bilen min er nylakke lakkere 815
làkkjàs 'tur jæ får tru såret làkkjàs tur tæll i mårrå lekke ut, renne ut, verke ut 816
lakk-kL^ver æLjen bLødde ved lakk-kL^ven små klover som sitter høyt og bak på bena til klovdyr 817
Lang-Kari pass sæ du itte bLir Lang-Kari rakst-jente, ei jente som raker høy og blir liggende etter i arbeidet se også rakste 1063 818
langlett ho var d^llesten langlett lang og smal i ansiktet 819
langsamt det er langsamt æ vàrrà alene heme kjedelig 820
langspô ahlt ho hadde var et gàmmàhlt langspô lang fiskestang, ikke slukstang 821
langsøye jæ bestemte mæ f^rr æ langsøye 'n bruke lang tid på å utmatte motstanderen el. viltet, være mest utholdende 822
langunnbokser no er det f^rr varnt tæll æ bruke langunnbokser stilongs se også stuttunnbokser 1408 823
langvoLin det vart en langvoLin sak ganske lang 824
lànnàs (på) det er kahlt i dag, men vent tæll det lànnàs litt (på) bli mildere, varmere 825
lànnrøk det var myy lànnrøk i dag, jæ såg nesten itte fjella "landrøyk", dis eller tynt skydekke som ser ut som røk 826
lapå det er ittnå lapå h^ hàn seer pålitelig, sikkert 827
làssà (læs-les-lissi) jæ har lissi Bibelen frå pâLm tæll pàLm lese (leser-leste-lest) 829
làssàr hàn vart làssàr på gammeLdôggôa pinsevenn 830
latsv^Lk f^rr en latsv^Lk! lat gutt/kar 831
la'vær det var et fryktælle la'vær oppå l^fte leven, bråk 832
le h^ffer en le har du vondt i? ledd 833
le jæ såg bilen på lang le avstand 834
le le stog oppe sæ àlle krøttera rømte tæll skogs "grind" av vannrette stenger (se lemôrrô) se også lemôrrô 840 835
læfstøyen kjem itte læfstøen i år da, tru? kakelinna, mildværsperiode før jul brukt til å bake (lefse) 836
leggu det var leggur etter to æljer leie, avtrykk etter der stort dyr har ligget 837
'lekàr vi hadde 'lekàr under låvbrua provisorisk lekerstue utendørs, "hjem"oppbygd av kasser, plater o.l. 1775
lemme det er hektisk den tia sôa ska lemme lamme, føde lam (om sau) 838
lemme 'sunn det kan ta fLere timer æ lemme 'sunn en diger okse dele opp, egentlig ta av/skjære av lemmene på et dyr 839
lemôrrô begge lemôrrôn hadde dutti ne de loddrette sidestolpene i et le (le = "grind" av vannrette stenger) se også le 835 840
le's^gge hàn ville jæ sku le's^gge n hemàtt ledsage 842
'letam er hesten din 'letam? så temmet (tam) at det går an å gå med dyret i band 844
lete Langlete, Langletbekken der æLva er bred og grunn, vannet risler over steinene 845
lett hàn var gànske sæ lett enkel, mindre begavet se også entrædd 249 846
lett h^ lett er det på kjolen din? farge 847
letta jæ kjôLe ven hemàtt på letta hard mark om høsten pga. barfrost 848
lette 'på det lette 'på fælt å ta på, være slitsomt 849
lettlive ho var morosam æ lettlive livat, glad 850
ligge n^rre ska du ligge? ha termin, føde 851
ligge 'oppi onga låg 'oppi hele tia være i veien, være nysgjerrig, innpåsliten 852
lihl- Lihltjønna, Lihlberget lille- 853
lihland det eneste jæ fekk, var e lihlann krikkand se også småand 1283 1734
likjele det var e likjele jente trivelig, likandes 854
likkere-likkest ho var likkere enn mæ tæll æ spelle bedre-best 855
liss unna det liss unna da hàn legg i veg i skogen! gå unna, 856
lôks no lõks du! nå løy du, pratet usant! 863
lomp det vart en lomp tå àlle trea råtten rotbit av tre (verdiløst som salgssvirke) 865
lonke på no ska jæ lonke på kjelen, sæ bLir det kaffe æ få varme 866
'lôrdà jæ reser dit h^rr 'lôrdà lørdag 867
'lôrdàn ho kjem hemàtt om 'lôrdàn lørdag 868
lôs æ snô hàn kåmm lôs æ snô ikke bære på noe, ikke ha med seg noe 869
'lôskâr hàn Olaf var 'lôskàr den vintern hjelpesmann tæll hestkjører i tømmerskogen 870
lôt jæ er g^tt kjent her i lôta (nær-)område 871
lôvhakke det hang àtt e lôvhakke på en kvist hakke tæll å skjære bjørkris med 872
lôvhjell oppi Lôvhjellrusten er det ingen æLj anordning tæll å tørke løv på, løvhesje 873
lôvkjærv vi hadde med ^ss 3 lôvkjærver hematt "kornband" av bjørkris (dyrefor) 874
lukkre hagLa mi lukkrer være utett (dvs. slitt) 875
lure sæ (i veg) ho lure sæ i veg tili om m^rren smyge seg av gårde 876
luttin jæ er ittno særlig luttin på denna maten ha lyst på noe, lysten 877
luve jæ meste luva i lôssnyn lue 878
ly du lytt ly litt på vàttne fyrry du vàttner bLomstra varme (opp), gjøre varmere 879
ly jæ jekk ut f^rr æ ly etter fLydur lytte 880
ly omn var ly enda småvarm, lunken 881
lygne det lygne æ smàll hele kvælen lyne 882
lykk ho joLe en lykk på hysingen løkke 883
lytt det var sæ lytt i huset å høres godt fra et rom til et annet, dårlig lydisolert 884
lytt om hôsten er det lytt ute om kvella lyden bærer langt 885
læbbLi læbbLi sykkelen min! ligg unna, la være, "lat bli", hold opp 886
lænn ho hadde sæ vondt i ene lænna hofte, lend 841
læse hàn læsste døra låse 887
læss(en) ho var læss(en) litt bLygen liksom 843
læta det er læta àtt i àsken litt, noe 888
læte på (læt-let-litti) h^ læt hàn på? hva sa hàn, hva mente hàn? 889
lætte ho lætte en duk åt basarn gi (f. eks. gevinst tæll basar) 890
lætte àttåt jæ lætte àttåt sæ det vart nok gi i tællegg, supplere 891
lævde det sat en lævde i myrkànten tiur som er henvist tæll utkanten av spillplassen, gjerne ungfugl 893
lønes (verb) dæm sto æ lønes lure, spionere, iaktta med skråblikk på avstand (av løyndom?) 894
løpe (løper-løffte-løfft) jæ løffte itte i den største bakken kjøre nedoverbakke på ski 895
løpe (løp-lôp-luppi) no løp bjørka snart sevja stiger 897
løpe oppàtt (løp-lôp-luppi) kua lôp opp àtt f^rr trejje gang ikke bli med kalv, ikke bli "gravid" (om ku) 898
løpfæL jæ såg plusselig e løpfæL spor etter dyr som akkurat er støkt og som løper fort 899
løpil kut åt a Kerste æ lån litt løpil, du! osteløype 900
løse boksen hàn lytte løse boksen det første hàn gjoLe løse buksene fra fortøyningene, gjøre sitt fornødende, bæsje, drite 901
låkke 'åv vi låkke 'åv h^rr m^rre følge buskapen til skogs om morgenen 864
m^gge kua har mange m^gger mage 903
m^kke no lytt du m^kke snyn tå take måke (f. eks. snø) 904
m^rr^ (m^rr^n-mønner-mønna) det var kallgrader fLere mønner den vekkua morgen-morgenen-morgener-morgenene 905
m^rr^ sæ jæ låg æ m^rr^ mæ en hel time bruke tid på å våkne skikkelig 906
m^rt det var fryktele m^rt hele nàtta mørkt 907
m^sk det var àtt bàre m^sk på g^Lve rester etter ved/høy på golvet i vedskålen/løa se også mô 937 908
m^sse det voks m^sse nest på ene veggen mose 909
ma ho var heme ma jæ kåmm dit da, når 910
magres 'åv hesten magres åv, hàn var itte fresk bli mager 911
màhrkdonge màhrkdongen var e bLanding tå møkk og ànne avfàll dynge der du avler meitmark 920
màjjà hàn hadde litt tå en màjjà! penis 912
maktstuLin jæ kjenner mæ maktstuLin sliten og kraftløs 913
màLà (mæL-moL-muLi) ho har muLi kjøttdeg tå en hel æLj male (maler-malte-malt) f. eks kaffe 914
màLmrôkkô jæ stog i màLmrôkkô tæll kness brunt myrvann/brun myrjord pga. stort jerninnhold 915
mànnvàttà fugguLn bejynner æ bLi mànnvàtta tiuren er var og lettstøkt etter mye folkbesøk på leken 916
mànnvonn oksen var mànnvonn folkfarlig 917
màr màra jekk ne sæ i myra merr se også màrrà'làss 1812 918
maripappe kua hadde en liten maripappe ekstra spene på kujuret 919
màrrà'làss det var et màrrà'làss med sten et lass litt mindre enn tæll de største hestene se også màr 918 1812
matfresk hàn var jammen matfresk glad i mat 921
matgusslån vi lytt takke f^rr matgusslåne mat (av mat, Guds lån= Gud gir oss det daglige brød?) 922
medfurrin bila var både fint æ hardt medfurrin behàndlet, tatt vare på 923
'medtàjjin ho såg 'medtàjjin ut medtatt, sliten 953
mee (mea-meer-meen) den ene spahrkmea skar sæ nedi isen meie (f eks på en slede eller sparkstøtting) 1742
ménfôL jæ vart ménfôL etter àt jæ dàtt på isen lemlestet, uten i stand til å bevege seg normalt se også ofæLu 1000 925
messt hàn skôt messt på denna digre æLjen bom 926
messte det er fort jort æ messte vegen miste 927
mett àhlt det du sir, er mett mitt (pronomen) 928
mihlth^gg mihlth^gg er vondt hold i sida, "miltehogg" 929
milla vi hôLe ekko milla fjella mellom 930
milla (brukt sist i ord) det er itte lenger bærjemilla enn àt tr^lla møtes (ordtak) mellom 931
mini'sere vi lytte mini'sere på kraftfore gjøre noe mindre, redusere 932
minners vi tàpper minners du gjør et måL hvis ikke, med mindre 933
mj^Lk mj^Lk er hællsamt mjølk 934
mj^Lkkakker ho sat med et kakker milla knea lite trekjørrel tæll å mjølke i se også kakker 650 935
mjôL har du nok mjôL i grôten? mjøl, mel 936
mô det var àtt myy mô på g^Lve rester etter høy på golvet i løa se også m^sk 908 937
môLe ho môLe myssmer ni-ete av en ting 938
monk sjikkeli tjukk monk er g^tt tjukk pannekake 939
monke vi monke i jakta det åre bli foruten, ikke få noe 1810
moro'samt der var det moro'samt! morsomt 940
môrre bikkja môrre ma jæ kåmm inn knurre (om hunder) 941
mor'skaftele jæ fækk en mor'skaftele diger fisk fryklelig, forferdelig 942
motlegg her lytt vi legge motlegg stokk(er) lagt i yttersving i kjørveg (ofte i bratt terreng) 943
muhlte den sàmmàrn var det lite muhlte multe 944
muLin er kaffen finmuLin? malt 945
mun kåmm inn sæ ska du få no i mun munnen, best. ent. av munn 946
myhànk det kåmm en myhànk æ sette sæ i pànna mi mygg 947
myssmer fLatbrø æ myssmer er g^rg^tt brunost 948
myssmerting det vart rikti et myssmerting en samtale mellom flere (et "ting"), uten tyngde og innhold, tomt prat 949
myten hunn var sæ myten forskremt, underdanig, "lett-tuktet", ofte med svak psyke (om hunder) 950
myy åv hàn hadde myy åv bukssprutta oppe ofte 951
mæ det var itte mæ imot æ rese dit meg 952
møkkje'dynge der stog jæ i møkkje'dynga tæll knes! møkkhaugen bak fjøset 954
mørkje du står æ mørkjer mæ! skygge for lyset 955
måL jæ kåmm over e fæL etter en måL mår (rovdyr) 1815
måLbr^tte hàn kjem snart i måLbr^tte stemmeskiftet 956
måndà hàn er borte h^rr måndà mandag 957
måndàn hàn kjem hemàtt om måndàn mandag 958
n^mma ner jæ kåmm itte n^mma ner resultate hass i nærheten av 959
n^rre n^rre ho seer ifrå, hørrer vi etter når 960
n^rre hàn n^rre fingern i sia på mæ stikke 961
n^rre hàn n^rre æ skar en måte å skjære på, uryddig skjæring 962
n^sse'bur ho hadde et tett n^sse'bur nesebor 963
nàppe (nàpper-nàffte-nàfft) jæ nàffte åt mæ veska æ kutte deri'frå nappe 964
nàret ho var fryktele nàret narrete, "høy på pæra", "fin" 965
nàr-stett hàn var litt tå en nàr-stett hoven, arrogant mannsperson se også nàr-stikke 967 966
nàr-stikke ho var e rikti nàr-stikke hoven, arrogant kvinne se også nàr-stett 966 967
nàtt (nàtta-næter-næten) hàn var vàkjin i tri (3) næter natt-natta-netter-nettene 968
nàttmugge jæ lytt først gnu nàttmugga tur ôga "øyesand", klebrig stoff i øynene etter søvn 969
nàttràkkjin er du nàttrakkjin? trøtt dagen etter når en har vært oppe for lenge 970
nàvvàr ma du tømrer lytt du ha en nàvvàr stort borr med tverrstællt håndtak på toppen 971
neatæll ho var nàkjin, både ovatæll æ neatæll under midten se også ovatæll 1027 972
negLe ho sat ve boLe æ negLe muhltkart fjerne hams/skall av multe ved hjelp av negl 973
nemme (nemre-nemst) det smàll nemme mæ nær-nærmere-nærmest 974
ne'åver ho jekk ne'åver åt koia i retning av, bortover mot (i tællegg var det nedover i terrenget) 975
'neåver vegen lutte 'neåver nedover i motsetning tæll oppover, sammenligner høydeforskjell 976
nippin ho vart sæ nippin! forlegen 977
nôbr^tt det var et fryktælle nôbr^tt i går snøen/skaren bærer nesten, men gir etter, vondt å gå i (uttrykk fra hestetida i skogen) 978
nôbærj det var e nôbærj, men ittnå mer litt føde, så en så vidt berger livet 979
noLa noLa bekken jekk det en veg nordafor, nordamed 980
nôLe tàllikken var stor som e nôLe uthulet, stor trebolle til bruk bl.a. sette deig i 981
nôrdre/nôrste det nôrste joLstykkjy var størst nordligste 982
nôt-trekk det var nôt-trekk ne'over hele vegen møkkvann som renner fra møkkdynge 983
nyfikkjint det er nyfikkjint n^rre n får nåå nytt nyhetens begeistring, gleden over noe nytt 984
nyse (nys-nôs-nussi) hàn nôs sæ jæ nesten pisse i boksen nyse 985
nysihlt vàrm, nysihlt mj^Lk rett frå kua var g^tt mjølk rett fra kua, helmjølk 986
nysste ma jæ meste nysste på g^Lve, såg jæ kjæresta mi i taket nøste 987
nyy jæ kjøffte mæ nyy skor nye 988
næv ho var rô unner næve nese 989
nævLe hàn var dårli nævLe, stygt var det! klippe navlestrengen 990
nø i sæ hàn nødde i sæ maten tvinge i seg (om mat/drikke) 991
nøvvert ho kLøffte tøystykkjy f^rr nøvvert i minste laget, litt for lite, ikke nok 992
nånn/nåa nåa jæL får det vàrrà oppi àll tullskapen! noen 993
nåå sjôL! jæ messte en stor fisk. Nåå sjôL! så ergerlig! så synd! 994
ô(tt) det var e ô nyhet, det var ôtt æ hørre stusslig, trist (av aud,audt) se også tusket 1590 995
o(v)abår det vart myy o(v)abår den vekkua nedbør 996
odôgLe jæ var àll'deles odôgLe i àrmen udugelig, ikke greie noen ting 997
ofampLe denna sofaen var sæ ofampLe stort, vondt å bære, ugrei størrelse, uhåndterlig 998
ofråg ma jæ vakkne, var jæ ofråg utilpass, trøtt, gretten 999
ofæLu jæ ær sæ ofæLu i ene lenna ha vondt, være giktisk, lemlestet, skadd se også ménfôL 925 1000
ôgbLekk et ôbLekk, sæ ska du få hjelp øyeblikk 1001
ôgkvàrven jæ vart bittin tå e mygg på ene ôgkvarven ytterst på øyelokket 1002
o'hôrvele det var et o'hôrvele stort làss voldsomt mye/stort 1003
ojæL ho hadde e fæL ojæL uvane 1004
ôL det var ôL i rommet enda ma vi kåmm inn litt varme, en lunk 1005
ôLe jæ ôLe i omn fyre, tenne opp 1006
oLe 'på jæ oLe 'på om vi skulle dra på fisjing nevne 1007
ôLhus sæterstuggua var ôLhus isolert hus som holder på varmen 1008
ôLrom det var ett ôLrom i huset isolert rom som holder på varmen 1009
omàsjle hàn var en omàsjle kàr utrivelig, upassende 1010
omfàrràs (omfærs-omfors-omfurris) det er fort jort æ omfàrràs møte hverandre uten å se hverandre 1011
omfàrràs (omfærs-omfors-omfurris) jæ omfors æ brôt åv vensterbenet dette, falle 1012
omkalfatre skar du omkalfatre ahlt vi har jort no, da? omrokkere drastisk, endevende 1804
omme'jort det er no omme'jort med benet hinnes noe i vegen, om å gjøre, feil 1013
omme'jort det er omme'jort æ kåmmma tidsnok viktig 1014
omn det vil itte brinne i omn, er trekken f^rr dåli? ovn 1015
omnskrok omnskroken er borte! jernkrok til å løfte av/på ovnsringene 1016
omnsring pass dæ, omnsringen er vàrm! jernringer på vedkåmmfyr for å regulere åpningen etter størrelsen på kasserollene 1017
'onsdàn hàn kjem hemàtt om 'onsdàn onsdag 1018
oppbLissin jæ vart sæ stinn æ oppbLissin oppblåst 1743
opprennt det har vurti opprennt etter àhlt mildværet skiene bærer høyt i snøen 1019
opp'åver ho jekk opp'åver åt koia i retning av, bortover mot (i tillegg var det nedover i terrenget) 1020
'oppåver ifrå stàlen steg det litt 'oppåver åt koia oppover i motsetning til nedover, sammenligner høydeforskjell 1021
otôLô hàn var otôLô f^rr àhlt her i væLa tåle lite se også otråttu 1025 1022
otôrder jæ har nå otôrder i àrmen vonde, smerte, skade 1024
otråttu ho var otråttu f^rr vàrme følsom, lite å gå på, tåler lite se også otôLô 1022 1025
otåkke ho var e riktig otåkke utrivelig vesen, ondskapsfull, fredsforstyrrer 1026
ovatæll ho fekk sett inn 'jebis, både ovatæll æ neatæll over midten/midjen se også neatæll 972 1027
overkuffte hàn overkuffte mæ àl'deles få overtaket, vinne, overmanne 1028
p^sse vil du ha en p^sse æ ha tinga dine i? pose 1029
p^tte hân pisse på p^tta potte 1030
p^tte (på) hân p^tte (på) med sett pusle, gjøre noe uten den store driven 1031
pàLm ho hadde ahlt samLe i en pàLm perm (f. eks. ringperm) 1032
pappe kua trô på ene pappen sin spene (på ku) 1033
par-tri det var bàre par-tri stykkjyn tå ^ss 2-3 1034
pàssà (pàssàr-pàssà-pàssà) no pàssàr du fært pese, puste tungt 1035
peke i 'fingra åt hàn pekte i 'fingra åt a Kari flørte med se også stikke i 'fingra åt 1036 1748
pen fisk du har fått en pen fisk, sir jæ stor, fin matfisk 1037
penvoLin det er en penvoLin hest du har ganske pen 1038
Per vi spehlte Per hele nàtta Amerikaner (kortspill) 1807
pige det var to piger på Dersø den sàmmàrn tjenestejente se også dreng 192 1040
piin kast hit piin! pinnen (best. form entall) 1041
pilhtet du har vurri pihltet i dag! rampete, skøyeraktig 1042
pilhtstrek gutkLeen var full tå pihltstreker skøyerstrek 1043
pisshester jæ skar åv støvla æ brukte dæm som pisshester lettvinne sko som en satte på seg for å gå ut å pisse, gjerne avskårne støvler 1044
pjàttre dæm stog æ pjàttre àttàmed veggen småprate 1045
pôre hàn pôre mæ på ryggen pirke 1046
pôre hàn pôre æ sikte fyrry det smàll rote, famle ustøtt (med bevegelser) 1047
pruppstinn jæ er sæ pruppstinn hele dagen full av luft 1048
putt ho var putt på mæ sint, irritert 1049
puttiser puttiser er fine æ ha i lôssnyn gamasjer som ble surret av strimler rundt bukse og øverst på skoene 1050
pynte sæ onga lytt lære æ pynte sæ tørke seg bak 1051
pæhrt hàn la ny pæhrt på 'huse takstikker se også tækkje 1754 1755
pærse ho pærse boksen mine dampe med strykejern, f. eks. bukser 1039
på bruk skal du på bruk i dag? på jakt se også bruke skogen 137 1053
på 'taga hàn var på 'taga synlig beruset 1054
påhett det var et rikti påhett påfunn 1055
påstrukkin no er n gànske påstrukkin, hàn Olaf full, påseilet 1773
r^gge det var r^gge på koppen toppet, holde på å renne over 1056
r^kke om vårn r^kker vi i hagen rake (med rive) 1057
ragLe tårne stog æ ragLe stå ustøtt 1058
ragn ragn er bra åt ve rogn (treslag) 1059
ragn fisken var full i ragn, klar tæll æ ti rogn (hos fisk) 1060
ràkkà i (ræk-rak-ràkki) jæ rak piin inn i h^Le stikke inn i 1061
rakkne 'i jæ rakkne 'i etter en time våkne 1062
rakste i fjoL var jæ rakste på fLere stæler kvinnfolk som brukte rive i slåttonna se også Lang-Kari 818 1063
ràLe jæ ràLer oppi Bjønnberget, jæ slentre, gå uten bestemt mål 1064
range jæ range jakka vrenge 1065
range 'tå sæ jæ range 'tå mæ jakka vrenge av seg 1066
ràsjle i'sær hele doningen ràsjle i'sær dette, falle fra hverandre bit for bit 1067
ràsjle 'tur ertera ràsjle 'tur p^ssen/p^ss^n risle, rase ut av 1068
rat jæ har fått rat på ôge rusk 1069
rate det var myy æ rate tå enga etter fLommen rense slåttland ved vassdrag for kvist og mose etter flom 1070
rate jæ rate bLåbær hele dagen rense bær 1071
ratt du såg ratt itte det, du! vel, kanskje 1072
ràvvà jæ fekk kjøfft en liten ràvvà synst på joLe hàss bit, stykke (kåmmmer av å rive ut) 1073
re ned ho redde ned kjolen sin søle ned, gjøre møkkete 1074
regnsjlep det låg e regnsjlep på tr^ppa skogssnegle 1075
rekkjàr vi såg fæLa etter en rekkjàr elgokse (bringe) som streifer omkring etter koller, stanser aldri 1077
rekkje (rekkjer-rekkte-rekkt) jæ rekkte bjønnsfæLa i fLere kilometer følge spor, spore, forfølge 1078
rekkje'gånn gensern var jort tå rekkje'gånn garn som er strikket med før, garn til gjenbruk 1079
rempling om hôsten sjlakte vi en rempling åt mat årskalv av storfe 1080
renne fisken renne unna svømme, rømme unna 1081
renning du får hjeLpe mæ med renninga, du "skjelettet" i en vev, de langsgående trådene 1082
rese med kàtta resste med àlle fiska jæ hadde fått stjele, dra av gårde med 1830
rest hàn slæffte en sten midt på resta vrist 1083
rettlé sæ først etter to vekkur bejynte n æ rettlé sæ bli i orden igjen, bli frisk igjen 1084
rev jæ hadde kvit rev på fisje'spô fiskesnøre 1085
rigge jæ er dårlig tæll æ rigge, jæ er sæ stiv i nakken rygge (med kjøretøy) 1086
rime no ska jæ rime nykniven ta i bruk, bruke noe for første gang 1087
ringe (ringer-ringe-ringe) hàrràn bejynte æ ringe synnapå bærje gjøre runder, gå i ring 1088
ringe (ringer-ringne-ringt) hàn ringne åt mæ i går ringe (med telefon) 1089
ringe (ringer-ringne-ringt) hàn ringne i bjella ringe 1090
ringne ho ringne dit fLere ganger preteritum av å ringe se også stengne 1768 1769
rinne (rinn-rànn-runni) vàttne rinn fort ne'over fjelle renne 1092
rinnisjle det sat e rinnisjle på tr^ppa linerle 1093
rô himmelen var rô i m^rres rød 1094
ro (roa-rør-røn) det var støvet i røn hjørne 1095
rôke det steg en fæL rôke tæll værs røyk 1096
rôkkô vi bruker rôkkô n^rre vi ska m^kke sny flat spade 1097
romm(-t) sàLàn var litt f^rr romm åt hesten godt rom, god avstand imellom, ofte pga. for stor størrelse 1098
ro'moL jæ kåmm oppi et fælt ro'moL tå kvist villniss, ulendt 1099
rompdrag kàn du gå åt Strømstad æ låne rompdrag? Uttrykk brukt under slakting, for å lure barna til å gå til naboen for å låne 1100
rope (roper-roffte-rofft) jæ hôrde hàn roffte oppå åsen rope (roper-ropte-ropt) 1101
rôte (rôter-rôtte-rôtt) kua rôtte fælt raute (om kyr) 1103
rôttô stokken var full i rôttô råte se også ruttin 1109 1104
runnhendt hàn ga runnhendt åt innsamlinga gavmild, gi med åpen hànd (motsatt av gjerrig) 1105
ruskàl hàn var en ruskàl kàr kraftig, stor, en rusk 1106
ruskàl ho bejynte æ bLi ruskal stor (langt ut i svangerskapet) 1107
rust Vakker'rusta, Skràvvà'rusta, Bærrusta samling av dårlige grantrær, gjerne på furugrunn se også granrust 1816 1108
ruttin stokken var ruttin i båå enna råtten se også rôttô 1104 1109
ruv jæ såg et ruv inni skogen noe som ruver, noe stort 1110
ryke (ryk-rôk-rukki) jæ har sitt det har rukki tur pipa der i fLere daar ryke (i murpipa) 1111
ryke 'sunn (ryk-rôk-rukki) bLomster'vasen har rukki 'sunn bli ødelagt, gå i stykker 1112
ryke 'åt jæ rôk åt stygt på bLankisen i går falle/dette plutselig, ryke overende 1113
rypkall jæ sk^t 3 rypkaller på spell i fjoL stegg 1114
'rænner hàn hadde 'rænner i gensern striper ( av rand) 1115
rø (rør-rødde-rødd) det rødde fælt i gårm^rres bli rødt på himmelen 1116
røkje røkjer du i smug, din luring? røke 1117
røme kàttà var gLa i røme fløte 1118
røne du lytt røne isen fyrry du går over undersøke med redskap om isen er sikker 1120
røre i svetten kàn du bLI med æ røre i svetten? røre i blodet fra slaktet dyr for at ikke blodet skal koagulere 1122
røren el. 'røra (flert.) jæ fekk vondt i røren/røra etter sjiturn lysken 1123
røsjli det var en røsjli kàr kraftig, velbygd 1124
rådel vi var itte sikre på h^rre rådelen jekk eiendomsgrense 1125
råke jæ råkte midt i bLinken treffe 1126
råke 'på der råkte du 'på! gjette riktig, ta riktig avgjørelse 1127
råLe hàn råLe rett ut i hôstnàttà rope, skrike, remje høyt 1128
råm jæ kaste pilen på et råm så cirka, uten presisjon 1129
råme 'tæll hàn råme 'tæll æ vinne skirenne slumpe til, skje tilfeldig 1130
råmj^Lk monk tå råmj^Lk er nåå tå det beste jæ får mjølk fra kua like etter hun har kalvet 1131
råpLog hàn var rikti en råpLog! råskinn, hensynsløs, fryktløs 1132
råss i jæ råss i da kLokka ringne våkne 1102
råss 'i jæ råss 'i kLokka t^Lv våkne 1133
råsskinn sengekLæa vart råsskinne ma jæ hengte ut dæm litt fuktig, rått 1134
's^lles det lytt bLi 's^lles, trur jæ slik, således 1135
s^nne'k^nne jæ har fått mæ s^nne'k^nne svigerdatter 1136
s^pptia kjyn er helt ville i s^pptia, æ bLir borte lenge om kvella en periode på sensommeren når det er mye sopp i skogen 1799
s^r s^ra rinn etter æLva om hôsten issørpe i vannet når vannet islegger seg 1137
s^rje (s^rjer-s^rde-s^rd) du lytt s^rje f^rr at di har nok mat sørge 1138
s^vveL jæ var på sætra æ kjøffte mæ s^vveL mjølkmat, ost 1139
s^vveL'jønn s^vveL'jønne har redde live mett i àlle år jaktgevær 1140
sàbbet det var sàbbet æ gå i snyn tungt å gå i våt snø 1141
sagmjôL vi hente sagmjôL æ strødde fotbållbaan med sagflis 1142
sàhlt hàn har åt sahlt på maten salt 1143
sakkne sæ kLokka mi sakkner sæ en hel time i døgne gå for sakte, med for liten fart se også gå f^rr smått 1809 1808
samma less det er samma less som i går likedan, akkurat slik, like ens, uendret 1144
sàmmàr'lita æLva er sàmmàr'lita normal vannstand om sommeren 1145
samtykkje det var samtykkje om det på møte enighet 1146
sànnfæLu ho vihrke sànnfeLu ærlig, sannferdig 1147
sàrje hàn sàrje æ jekk gå langsomt se også sàrjet 1149 1148
sàrjet hàn var sæ sàrjet sen(-t), langsom(-t) se også sàrje 1148 1149
seggeL'hopp jæ tog et seggeL'hopp oppi båten langt og luftig hopp, nesten så en seiler gjennom lufta 1150
seglive kàttà var seglive hardt å få avlivet, uvanlig gammel 1151
sene 'tur har a Dagros sene 'tur? kua slutter å mjølke før kalving (av svensk: sinat ur) 1156
senne 'åv vi senne 'åv ull æ fekk àtt gånn sende avgarde 1154
sennu(a) jæ hadde vondt i hæLsennua sene, sena 1155
sennu'drag det er ittno g^tt æ ha sennu'drag senestrekk, krampe i muskulatur 1157
sett ho tog ahlt som var sett sitt (pronomen) 1158
sette ut hàrràn sette ut fælt dra langt av gårde, løpe langt ut fra opptaket 1767
si i bæLjen k^lla var si i bæLjen være tung med kalv 1159
siggin du sir siggin ut sliten, medtatt 1160
sikker om hàn Ola var på taga, det er jæ àldeles sikker om sikker på 1852
sinns imilla dæm diskuterte sinns i milla med hverandre uten å blande inn andre 1161
sinnst æ h^rr dæm jekk sinnst æ h^rr hver for seg 1162
sitte (sitt-sat-sutti) hàn har sutti roli hele dagen sitte 1780
sitte inne hàn sat inne i fLere år sitte i fengsel 1781
sj^ (sir-såg-sitt) hàn har sitt om revsåksa si se etter, undersøke 1163
sj^ om jæ såg om n i går besøke 1164
sj^ll-luve har du fått ny sj^ll-luve? caps 1224
sjaber jæ kjente mæ årntli sjaber skral, utilpass, dårlig 1165
sjàre det sjàre i sykkelskjermen skrike, skjære (skjærende lyd) 1166
sjàrrà (sjær-skar-skurri) ho har skurri sæ i hànna skjære, kutte 1784
sjàtte (sjàtt-sjàtt-sjàtt) hàn sjàtt hit og dit bevege seg fort 1167
sjehlt det stog plussele et sjehlt i vegkànten skilt (f.eks.vegskilt) 1168
sjella det er sjella det er sæ myy muhlte som i år sjelden 1169
sjelleri det hang et sjelleri tå Bjørnson på veggen maleri 1170
sjellgrepp du har itte sjellgrepp i det hele tatt greie på, innsikt, forstand, peiling 1171
sjemm kniven var fryktelle sjemm sløv, ukvass 1226
sjemme 'ut sæ det gjell om itte æ sjemme ut sæ ødelegge for seg, "spille kortene dårlig" (av skam) 1227
sjemt kjøttet vart fort sjemt i vàrmen ødelagt 1228
sjen hesten vart àldeles sjen vill og ukontrollert 1229
sjene sjia mine sjener fare bortover ute av kurs, skjære ut til siden 1172
sjepp det var jammen et stort sjepp skip 1173
sjerd det er to år sia dæm vart sjerd skilt (om ekteskap) 1174
sjesser no er det fin sjess-is på æLva skøyter (idrett) 1175
sjibak jæ brôt åv båå sjibaka bakende på ski 1221
sjibrett sjibretta vart borte i snyn skitupp 1222
sjine (sjin-sjen-skjinni) det sjen tå e lampe i skogkànten skinne-skinner-skinte-skint 1230
sjinnveng det kåmm en sjinnveng fLàrenes over huvvua våre flaggermus 1223
sjl^ (sjl^r-sjl^-sjlijji) har du sjlijji med jå nån gang? slå-slår-slo-slått 1176
sjl^ i (sjl^r-sjl^-sjlijji) ett hell ànne sjl^ i bikkja bikkja fikk tefta av et eller annet (f eks elg) 1177
sjl^ oppi (sjl^r-sjl^-sjlijji) hesten sjl^ oppi æ vart àldeles skjen slå opp med bakbeina og (gjerne) legge i veg 1179
sjl^ sæ (sjl^r-sjl^-sjlijji) kalen har sjlijji sæ kuldeperioden er over, det blir mildere 1180
sjl^ sæ (sjl^r-sjl^-sjlijji) veggen sjl^ sæ på innsia bli våt pga. kondens 1181
sjl^gge s^n hàss var en diger sll^ggæ stor person 1741
sjlàà hàn drog høyet hemàtt på en sjlàà slede 1182
sjlams det bet på en sjlams diger fisk 1183
sjlàrvfôLje jæ hadde sjlàrvfôLje med nån byjderinger treffe og reise sammen med noen i del(er) av reisen se også sjlønge'fôLje 1185 1184
sjlekj hàn var en fryktele sjlekj en som smisker se også sjlekje 1187 1186
sjlekje ho var fæL tæll æ sjlekje smiske, "slikke oppover ryggen" se også sjlekj 1186 1187
sjlekje (sjlekjer-sjlekkte-sjlekkt) hesten sjlekkte mæ i ànsikte slikke 1188
sjleppre hesten sjleppre mæ i nakken slikke 1189
sjleppre ho sjleppre i sæ maten slurpe 1190
sjlett det var et fryktele sjlett i àll lôssnyn slit 1191
sjlôg er du itte snill sæ kjem slôga fràm! pisk 1192
sjlut det vart fort sjlut imilla dæm (i forhold, ekteskap) slutt 1736
sjlæme hàn sjlæme me sæ en diger stokk bakse, kjempe, frakte, henge i. 1193
sjløkkje jæ prøvde æ sjløkkje vàrmen slokke 1194
sjlønge (sjlønger-sjløngne-sjløngt) ho sjløngne øksa frå sæ slenge se også sjløngne 1770 1771
sjlønge'fôLje jæ hadde sjlønge'fôLje med nån byjderinger treffe og reise sammen med noen i del(er) av reisen se også sjlàrv'fôLje 1184 1185
sjløngne ho sjløngne øksa frå sæ preteritum av å slenge se også ringne 1769 1770
sjôL trejje hàn Ola kåmm sjôL trejje 3 personer inkludert seg sjøl, oftest voksen + 2 barn, også brukt i kortspill 1196
sjôLje (sjôLjer-sjôrde- sjôrd) vi sjôrde kLævàsken i bekken skylle (tøy) 1197
sjôLst^rte oksen vår sjôLst^rte i går dø en naturlig død, dø av seg sjøl se også st^rte 1362 1198
sjôLtykkje hàn hadde dårli sjôltykkje sjøltillit 1199
sjukne 'åv det er itte morro æ sjukne 'åv bli sjuk 1200
sjytt! sjytt med dekk! ti still! 1740
sjytte jæ lytte sjytte på dæm hysje 1739
sjyttæll àlle sjyttælla var åvbruttine de horisontale stengene i et le se også le 835 1201
sjærpàll jerven låg oppå en sjærpàll fjellhylle, skjærhylle 1231
sjør sjøra sat æ åt på en pølsbit skjære (fugl) 1232
sjøss på h^kken sjøss du på? ligne, være lik 1202
sjøte (sjøt-skôt-skutti) vi har skutti bom, fLere ganger skyte (skyter-skjøt-skutt) 1764
sjøte sæ i veg (sjøt-skôt-skutti) hàn skôt sæ i veg oppover lia stikke lynkjapt av sted 1234
sk^ddtjukkt det er fryktælle sk^ddtjukt i dag tåkete, tykt med skodde 1203
sk^kk^'sjytt hàn Ole var sæ sk^kk^'sjytt uregelmessig, upålitelig, usikkert 1204
sk^kke på sæ hàn Ola sk^kke på sæ, æ la sæ tæll æ s^vve àtt røre på seg 1205
sk^kke 'sta vi fekk sk^kke 'sta sten sæ vi kåmm fràm flytte på, bevege, rugge litt 1206
sk^ll det var en fryktele sk^ll tå denna guten, da remjing, skriking, med høg lyd 1844
sk^pp ho visste h^rre sk^ppet skulle stå! skap 1207
Sk^rdarn hàn høgg tømmer oppi Sk^rdarn Skårdalen, oppi Skåret 1838
sk^ttning vi jakte på en sk^ttning hele dagen et vilt som er skadeskutt (brukes helst om elg) 1208
sk^ttstælle hàn skôt bom, f^rr hàn hadde itte sk^ttstæhllt børsa si skyte inn børsa (f eks til jakt) 1792
skaffte grànn det fànns itte (det) skafte grànn antydning 1209
skàhrptr^ll det kåmm et skàhrptr^ll over g^Lve skogsnutebille 1218
skakkeL'tre skakkeL'tre er en viktig del tå rustningen "støtdæmperen" mellom skjæker og hestkjørdoning 1210
skàLkmerkje det vart et digert skàLkmerkje i båten skramme, skade 1211
skamfàrrà sæ det er lett æ skamfàrrà sæ på hålska kåmmme til skade 1212
skamgàllin tenkj æ vàrrà sæ skamgàllin frekk 1213
skànt jæ måLer opp stokken med en skànt målestang til å måle opp lengder på tømmeret ved manuell hogst 1214
skàntæll a Kerste dàtt på r^vva i skàntillen! avføringsrenne midt etter fjøsgolvet 1215
skàppà sæ itte skàpp dæ så! gjøre seg til 1216
skàppà 'åv sæ ho skàppà 'åv sæ fælt skjære grimaser, gjøre ansiktet fordreid, geipe 1217
skàrrype jæ såg to skàrryper på Jirstakken fjellrype 1219
skat jæ fyre bàre med skat den vintern det som er igjen av treet (toppen) når salgsvirket er fjernet 1220
skogless ho kåmm skogless frå sætra gjennom skogen utenfor veg 1235
skogtrangt det var sæ skogtrangt der hàrràn kåmm tett med trær 1236
skop vi drakk rett tå skopa vannøse 1239
skôrv skôrven såg itte fin ut skurv (på sår) 1240
skot(fugguL) hàrràn var tàjjin tå skot rovdyr/rovfugl 1241
skôttô jæ messte skôttôa i VerjefLof^ssen lang stang tæll å stake båten framover 1242
skr^ttvær hunn hadde skr^ttvær tå æLja sterkt åpentvær, vær direkte av dyra, dvs du er veldig nær dyra 1243
skràkkàll jæ var skràkkàll i går sjuk, skrantete 1244
skrapLe det skrapLe i sekken tå papir skrangle, knirke 1245
skràppà (skràppàr-skràppà-skràppà) hàn lytt skràppà fettet tå revskinne skrape (skraper-skrapte-skrapt) 1756
skrav vàttne nådde mæ hehlt oppi skrave skritt 1246
skràvvà (skràvvàr-skràvvà-skràvvà) du får itte skràvvà f^rr myy! skreve, gå med lange steg 1247
skràvvà over ho skràvvà over bekken skreve over, klatre over 1248
skrive etter ho skrev etter kjolen frå Utstyrsmagasine bestille se også tinge 1524 1249
skrubLet(e) vegen var skrublet(e) ujevn 1250
Skrull vi får ta ^ss en tur oppi Skrull Gördalen (Sverige) 1837
skrynten (flert.) jæ er sæ t^r i skrynten høyt oppe i nesen, bihulene 1251
skræ det vart myy skræ etter middàn avfall 1252
skræ (skrær-skrædde-skrædd) ho skrædde væL myy kassere, fjerne 1253
skrækkje jæ skôt to skrekkjer den kvælen laksand 1254
skrækkje'kall jæ såg bàre en skrækkje'kall på hele dagen laksandhànn 1761
skrælle 'i je lytte skrælle 'i åt a si kraftig i fra, bruke kjeft 1255
skrø ho skrødde fælt ma ho var f^rrkjøle kremte, harke, krekse, få opp slim fra halsen 1256
skrø (subst.) jæ har sæ myy skrø i hàrsen slim, urenheter i halsen se også skrø 1256 1841
skrøfft ho hadde sæ fin hànnskrøfft skrift 1257
skrøffte opp jæ tog æ skrøffte opp n gi en overhaling, bruke kjeft 1258
skuggredd hàn var itte skuggredd skvetten, lettskremt 1259
skvaL det vart myy skval etter ^ss avfall, søppel 1260
skvaLbytte kast resten tå maten i skvaLbytta! søppelbøtte for bioavfall 1261
skvækje det var bàre e skvækjing hele tia prate høyt og skrikende 1262
skvækje ho var e fæL skvækje ei kvinne som prater høyt, skriker, skråler 1263
skvæte det kåmm e lita skvæte i sta lita regnskur 1264
skå det ska itte sæ myy tæll fyrry skåa bær en hàrrà hard hinne på snøen som bærer småvilt 1265
skaa det var en stygg skaa skade 1266
skåffte jæ skåffter itte treninga en kveld tæll skulke, stå over uten grunn 1267
skåjjerbjukten jenta hadde vihrkele take på skåjjerbjukten trekke beina og knærne oppunder brystet når en hopper på ski 1268
skåk (skåka-skjæker-skjækera) den ene skåka rôk tvàrs åv trestang mellom hest og kjørdoning 1269
skåkredd er hesten din skåkredd? hesten er urolig, engstelig når den skal settes i skjækrene se også skåksjy 1271 1270
skåksjy er hesten din skåksjy? hesten er urolig, engstelig når den skal settes i skjækrene se også skåkredd 1270 1271
skåk-vækkje hàn hadde kjøfft skåk-vækkja i Mora bjelle som er festet til skåka (kjøring med hest) 1272
skåmmpe jæ kåmm i skaa f^rr æ skåmmpe n dytte, puffe 1237
skåmmt det bLir fort skåmmt halvmørkt (i skumringen) 1238
sm^kke det sm^kke vondt tå poteten smake 1273
sm^Le dæ sm^Le æ smàll brake, dundre 1274
smàttà (smàttàr-smàttà-smàttà) hàn smàttàr på hesten gjøre lyd med munnen som får hesten tæll å gå 1275
smàttà (smàttàr-smàttà-smàttà) hàn smàttàr på karamellen suge med lyd 1276
smøjje ho smøjjde sæ milla grankvista smyge, træ gjennom 1277
smøjje'mjuke hàn lytt vàrrà tiu f^rr æ smøjje'mjuke øvelse der en smyger mellom en staur og eget tak i stauren med begge hender 1278
smøjstoL en smøjstoL er lurt æ ha lærring rundt lærrem for å stikke lærrem-enden inn i (f. eks. belter og klokkereimer) 1279
smörgås det vart mange smörgåser åt juL smør laget i smørform med ulike mønster. (Mrk. spesiell ø-lyd) 1280
smørje 'tæll (smørr-smoLe-smord) jæ smoLe 'tæll n slå 1281
smörøskje smörøskja var full treeske tæll å ha med seg smør utenfor hjemmet 1282
småann det er itte myy mat på e småann krikkand se også lihland 1734 1283
små'fugguLhôk små'fugguLhôken tog e tite ved stuggu'gLase spurvehauk 1284
små'krøtter vi hadde bàre små'krøtter på sætra små husdyr (sau, geit) 1285
små'krøtterganglem àll maten vi hadde, var en små'krøtterganglem bog eller lår av geit eller sau se også ganglem 401 1286
smålushàtt det veks myy smålushàtt ved låven skogstorknebb 1287
småtàrma kuLa jekk tvàrs jønnom småtàrma på æLjen tynntarmen 1288
smått hàn kjôLe smått hele vegen sakte 1289
smått om det var smått om åt dæm dårlig stællt, fattigt se også sn^vversamt 1297 1291
småtte 'opp vi småtte 'opp kjøttet fæLt dele i små biter 1292
små-ve små-ve er viktig åt bakst med takke fint kløvd ved tæll bruk ved bakst 1293
småætt hàn var fryktælle småætt småspist, spise lite 1294
sn^gge det sn^gge æ bLes litt i går blåse bare litt, forsiktig 1295
sn^sse hun sn^sse i fæLen etter æLjen snuse 1296
sn^vver'samt det var sn^vver'samt hos dæm dårlig stæll, fattigslig se også smått om 1291 1297
snàhrp hàn var snàhrp tæll æ finne på no nytt rask, snartenkt, dyktig 1298
snàhrpsjytter hàn var riktig en snàhrpsjytter rask, god skytter (særlig om jakt) 1772
snar-rese ho var i veg på e snar-rese abort 1299
snarstukkin det nytter itte æ vàrrà snarstukkin hårsår, lettirritert 1300
snàrv det vart et fælt snàrv virvar, ugreie, floke 1301
sne(tt) veggen var litt sne skrå(tt) 1302
sne-gLene ho sto æ sne-gLene på mæ se på med skråblikk (sne= snei, gLene=glane) 1303
snerte (snert-snàrt-snurti) ho snàrt veggen sævidt det var berøre, være borti, "touche" 1304
snett àttàmed dæm sat snett àttàmed mæ i rommet skrått bak 1306
snokLe hàn var fæL tæll æ snokLe være nysgjerrig, "snuse", undersøke (negativ betydning) 1307
snôrre om hàn snôrre om æ kutte deri'frå snurre rundt 180 grader, vende plutselig helt om 1308
snu jæ snudde æLjen hehlt alene flå 1309
snuhltre hàn låg oppi æ snuhltre snylte (i negativ betydning), være nysgjerrig 1310
snuller det vart bàre snuller på fisje'reva floke, ugreie (f. eks. fiskesene) 1311
sny'bàll du ska itte kaste sny'bàll åt ànsikte snøball 1312
sny'bàssà ska jæ sny'bàssà dæ? "drukne" noen i snø 1313
snydett det kåmm en diger snydett om nàtta snøfall 1314
sny-éL det kåmm e f^rrferdele sny-eL snøbyge 1315
snyfjon det kåmm da nån t^re snyfjoner tørre snøfiller, gjerne da det er kaldt (se også fjon) 1316
snyhehlt ma jæ vakkne, var det snyhehlt ute snøkvitt over alt 1317
snyhås det kåmm et lite snyhås i nàtt bare litt snø, så vidt så det synes på bakken se også hås 581 1318
snylett det er snylett i år lite snø, lett å ta seg fram 1319
snysjlite no snysjlit det ute kåmmme litt bløtsnø, gjerne sammen med vind 1320
snytskaft det rànn tå snytskafte hàss nese 1321
snøgt det er sæ snøgt æ vàrrà stehrk praktisk, lettvint, godt 1322
snåve jæ snåvde i dörstokken snuble 1323
soLkvàrven det er itte lenge àtt åt soLkvàrven solhvervet (sommer- og vinter-) 1325
sôLsamm hàn var sôLsamm sølete, ha det urent rundt seg 1326
sôLsammt det var sôLsammt på boLe sølete 1327
sôme (sômer-sômne-sômt) jæ sômne àtt h^Le i penboksen mine sy 1328
sômfàrrà (sômfær-sômfor-sômfurri) jæ sômfor væska, men fànn itte det jæ lette etter granske, studere nøye 1329
sope (soper-soffte-sofft) hàn soffte g^Lve med unnboksen sope 1330
sp^kke du ska itte sp^kke i bLomsterbedde! grave, rote utover 1331
sp^rre 'i ho sp^rre 'i sæ fLisen sprute sparke fra (av spore på f. eks. hàne) 1332
sp^rre i'mot hàn sp^rre i'mot sæ g^tt n kunne stritte imot med beina (av spore på f. eks. hàne) 1333
spàkkà 'tå sæ ongdommen lytt få spàkkà 'tå sæ rase av seg, øse ut energi og krefter 1334
spànnà kua hadde trujji på ene spànnàn spene (på ku) 1335
spek det er myy spek i bakken tælle, frost 1336
speke du speker hæn tå dæ! fryse, forfryse 1337
speke på reva det var sæ kahlt sæ det bejynte æ speke på reva fryse is på fiskesnøret (ved minusgrader) 1338
spelle pLagg det kàn vàrrà spent æ spelle pLagg klespoker 1819
spelle tå 'kLoa jæ trur hàn har spehlt tå 'kLoa miste futten, bli sliten, på defensiven 1339
spenne (spenn-spànn-spunni) vi spànn fotbåll hele dagen sparke 1776
spikkjin hàn såg spikkjin ut tynn, spinkel 1340
spikkjin no er sjinka spikkjin når spekeskinka er ferdig tørket 1341
spinne (spinn-spànn-spunni) ho hadde sutti æ spunni hele dagen spinne (garn) 1789
spinne (spinn-spànn-spunni) bilen spànn sæ i veg oppover lia spinne, uten skikkelig feste, så spruten står 1790
spissbur hàn var en sjikkele spissbur skøyer, luring 1342
spjàret(e ) det var et spjàret(e ) ve-làss sprikende, peker tæll alle kanter, uryddig 1343
spLonka hàn hadde en spLonka ny sykkel flunkende 1344
spô-jàjjà/-jàggà det var ittno ànne enn æ spô-jàjjà n jage noen ved å løpe etter med pisk, staur og lignende 1345
spràllà fisken spràllà fælt sprelle 1346
sprel det er myy sprel i æLva fiskeyngel, småfisk 1347
sprisjle ho var sæ gLa sæ ho rent sprisjle hoppe og sprette, klarer ikke være i ro, hoppende glad 1348
spronge det var e smal spronge æ gLåme i spalte, smal åpning 1349
spænne (spænn-spànn-spunni) børsa spànn sæ jæ drev på r^vva om rekyl av gevær 1350
spænne (spænn-spànn-spunni) ska vi spænne fotbåll? sparke 1351
spøkje f^rr dæ spøkjer f^rr fiskjeturn være usikkert for, "brenner et blått lys" 1352
spørrje (spørr-spoLe-spord) hàn spoLe etter vegen åt Østby spørre 1353
st^kke det stog en st^kke midt i vàggà'sjelle stake (både verb og substantiv) 1354
st^llet(e ) ho var hehlt st^llet tullete, morsom, full i løyer 1355
st^Lpe mange driv med st^Lpjakt no f^rr tia stolpe 1356
st^ppe st^pp gut, itte vàrr dum! stoppe, stanse 1357
st^ppe det er ingen som st^pper såkker æ hussur mer stoppe, reparere hull i sokker og strømper 1358
st^ppe jæ fôrrde st^ppa åt fjøse opptråkket smal sti i snøen 1359
st^ppe 'ut bevern vart st^ppe 'ut stoppe ut (f. eks. dyr) 1360
st^r det veks st^r i æLvstejja æLvesnelle (plante) 1361
st^rte kua st^rte på båsen dø se også sjôlst^rte 1198 1362
stàggà/stàjjà pass sæ trinna i stàggàn er bra nok stige 1363
'stàlen hesten jekk inn i 'stàlen stallen, best. form av stall 1364
stane du lytt vente tæll tjukkmj^Lka har stane klar, ferdig tæll å spise, fått riktig konsistens 1366
stane jæ greide sævidt æ stane fyrry det smàll stanse, stoppe 1367
stang-g^Lv her hadde vi et stang-g^Lv i fjoL hesje laget av stenger 1368
stangstø stangstø stog synst i joLe stativ for hesjestenger 1369
stànnf^rrkulle ho var stànnf^rrkulle på setra den sàmmàrn vikar, "stand in" 1365
stàppe (stàpper-stàffte-stàfft) du væLa h^ss hàn stàffte i sæ tå maten stappe 1370
stàre du stàrer fælt no! gå sakte uten mål og mening 1371
stàr-kvøffs stàr-kvøffsen stikk itte blomsterflue 1373
stàrve 'åv jæ hørrer hàn Jens har stàrve 'åv dø (eng. starve) 1372
sta-ugt det har vurri sta-ugt vær siste vekkua stabilt, støtt 1374
stejje æLvstejja var bràtt siste fastland ned mot vann, overgang vann/land 1375
stejje'full æLva jekk stejje'full høy vannstand, fyller i hele æLveleiet 1376
stengne hàn stengne àtt grinna preteritum av å stenge se også ringne 1769 1768
stette ho stette æ jekk bortover vegen gå ustøtt, stakkato, "på stive stetter) 1381
stevLe hàn stevLe sæ fràm i kuLmørkra gå ustøtt, vinglete (jfr. unge som skal lære å gå) 1382
stikke i 'fingra åt jæ trur hàn stakk i 'fingra åt a Kari flørte med se også peke i 'fingra åt 1748 1036
stinnte hàn stinnte æ drog streve på, ta i hardt 1386
stôke h^kken stôker her i huse? stelle, ordne 1387
stôkrok stôkrok var l^vvLe i gamLe daar fiskemetode. Kort snøre i enden av trestang satt ned i hull i isen og fast ned i bunnen 1388
stommeL'bent jæ har vurti sæ stommeLbent ustø på bena 1389
stomp i mårrå ska jæ b^kke 'stomp mjukt bakverk, inneholder bl. a. natron og hjortetakksalt 1390
stompkLinning en fersk stompkLinning er g^tt smørbrød av stomp 1391
stôr vi sette opp en stôr ve rådelen staur se også stôr 1857 1392
stôr hàn var rikti en stôr stivbeint, arrogant, firkantet, lite fleksibel se også stôret 1821 1857
stôret vi kåmm ingen stan med møte, hàn var sæ stôret stivbeint, arrogant, firkantet, lite fleksibel 1821
storlushàtt storlushàtten triffs best der det er skugge torhjelm 1393
storskr^tten jæ såg bàre storskr^tten tå æLjen torsoen, kropp uten armer og bein 1394
stor-ta sæ (på) vi skulle rikti stor-ta ^ss på muhlte i vestlia, mente vi gjøre stor fangst, få god uttælling/godt resultat 1395
stortr^st jæ såg en hel hop med stortr^st i går gråtrost 1396
str^kk i Eriks-str^kket er det vonle æ fiskje stryk (i æLva) 1397
stri (strir-stre-stridd) hàn stre hele dagen om æ å få gå ut mase 1398
stritt det er stritt i dag sterk vind se også strivær 1400 1399
strivær det er strivær i dag sterk vind se også stritt 1399 1400
struffne ('åv) jæ hell àldeles på æ struffne 'åv bli kvalt 1401
stræte æLjen hadde stræte sett under åsen der reksle, ferdselsveg, oppholdsområde 1402
strår^vv-ann det er lenge sia jæ skôt e strår^vv-ann havelle 1403
stuhltre hàn stuhltre bortåver vegen gå ustøtt, gå som på stylter 1404
stuhltrer ho jekk på stuhltrer tvàrs over æLva stylter 1405
stupe (stuper-stuffte-stufft) jæ stuffte på huvvu i bakken stupe 1406
stuttbokser om sàmmàrn er det g^tt med stuttbokser shorts 1407
stuttunnbokser hàn jekk i bàre stuttunnboksen boxershorts se langunnbokser 823 1408
stykkjy hàn skar tå et stort kjøttstykkjy stykke 1409
stykkjyn det var bàre et par-tri stykkjyn tå ^ss stykker, stk (antall 2-3) 1410
styre no styrer du fælt! rote, vimse, hàndle ukontrollert se også styret 1413 1411
styre i'milla lensmann kåmm æ styre i'milla gå imellom, megle 1412
styret hàn var hehlt styret! aktiv, men uten mål og mening (av villstyren?) se også styre 1411 1413
styrmes hàn var rikti en styrmes! irriterende initiativrik, plagsomt fra det ene tæll det andre, uten å tenke konsekvenser se også styrveng 1415 1414
styrveng hàn var rikti en styrveng! irriterende initiativrik, plagsomt fra det ene tæll det andre, uten å tenke konsekvenser se også styrmes 1414 1415
stæle det var et nytt stæle f^rr mæ sted 1416
stælle jekk det an æ stælle sykkelhjuLe? reparere 1377
stælle jæ lytte ut æ stælle hesten fore, gi mat og drikke 1384
stælle sæ f^rr h^gg da n sa det, stehlte n sæ f^rr h^gg gjøre seg sårbar, stikke seg fram 1378
stæll-ti no er det snart stæll-ti tida for å fore/stelle dyra 1385
stæLpe (stæLp-stàLp-??) der stàLp 'n! falle, dette 1379
stæLph^gg stæLph^gge lytt vàrrà rikti jort fellhogg i trelegg i den retning treet skal falle 1380
støkk det var første støkke i dag drev mot postlinja (jakt) se også støkkje 1419 1418
støkkje i mårrå ska vi støkkje Bjønnberget drive viltet mot postlinja (jakt) se også støkk 1418 1419
stømp det vart stømp i snyn i mildvær synker snøen sammen og blir tung å gå i 1420
stømper f^rr en stømper du er! stakkar 1421
stønner har du stønner tæll æ vente på mæ? tid, anledning 1422
stønnvis det går bra i stønnvis av og tæll, innimellom 1423
støpe (støper-støffte-støfft) jæ støffte grunnmurn hehlt alene støpe ( betong) 1424
støpe 'i sæ (støper-støffte-støfft) ho støffte 'i sæ to fulle gLas med vâtten tylle i seg, drikke (og spise?) fort 1425
støpskur det kåmm e sjikkele støpskur kvass regnskur 1426
størres vi hengne opp gris-slakte i størrese lite hus for ysting og lignende arbeid 1427
stå i med hàn stog i med a Bjørg være kjærest med 1428
stå si von det får stå si von bære eller briste 1429
stå åt dæ! stå åt dæ, sæ jæ kjem fràm flytt deg litt! (tæll dyr) 1430
ståån(es) hàn vart bàre ståån(es) æ tr^kke, utta måL æ mening stående 1745
suffe'sànt du har en suffe'sànt bil meget bra, brukbar 1431
sukker'kn^tt det lytt vàrrà sukker'kn^tt attåt kaffen raffinade, sukkerbit 1432
sunne hàn var fæL tæll æ sunne svømme 1433
suppin hàn såg suppin ut full, beruset 1434
svàà jæ kjente en svàà under ene h^Lfoten svie 1435
svàjjà'bôLe det var litt tå e svàjjà'bôLe! opprinnelig en måte å bære høy på, stang med svàjjà eller rep.Også brukt om ustø bør. 1436
svank det var en svank midt på taket søkk 1437
svàrrt det er svàrrt ute i dag (små)kaldt 1438
svarthuvvutvint svarthuvvutvinten er en pen fugguL bjørkfink se også tvint 1598 1439
svàrvill svàrvill lytt n ha på hunnsbànne en "virvel" på f. eks. sluk og hundsband for å unngå at det tvinner seg 1440
svege hàn svege med jån eller hàn svege æ dànse svinge 1442
svell det var svell på tr^ppa om m^rren is 1441
svellbrent myy tå joLe var svellbrent etter vintern gras/grasrota helt ødelagt etter at det har ligget is der om vinteren 1443
svellkank det var en svellkank midt i vegen issvull 1444
sveres h^ sveres du f^rr? være opptatt av, engstællig for, "stresse" 1445
svevàtten det tôt ut litt svevàtten tur såret væske som kåmmmer ut av skrubbsår 1446
sveven fLøtt dæ sæ jæ får 'sveven! plass, armsving se også àrmsveven 39 1447
svorte bàre vent tæll svorten kjem! svartand se også kuLnebbsvorte 1733 1448
svær hàn har vurti en svær gut bra, dugelig, flink 1449
svær ho prøvde æ vàrrà svær overlegen, belærende, "blærete" 1450
svømn ho jekk i svømn om næten søvne 1451
svøp e lang svøp er go æ ha i fLôggô'svàrmen ytterste "kosten" på kurompa 1452
sykkelbose ho kjôLe sykkelbose velt med sykkel 1453
synna hàn bodde synna Nybergsund sør for, på sørsida av 1456
synname hàn bodde synname Jordet sør for, på sørsida av 1457
synnda hit går jæ h^rr synnda søndag 1454
synndàn hàn kjem hemàtt om synndàn søndag 1455
synnen(es) gjømer vi det g^tt, bLir det itte synnen(es) en forkortællse av synendes 1458
synnre/synnste vi jekk den synnre vegen åt sætra sørligste 1459
sæ er du sæ sikker på det? så 1460
sæmje sæ 'tæll hàn lytt sæmje sæ 'tæll, hàn æ! gjøre seg vant med, "bli varm i trøya" 1152
sæmje 'tæll det tog lang tid æ sæmje 'tæll n temme (f. eks. hest) 1153
sæmmer-sæmst i dag går det myy sæmmer dårligere-dårligst 1461
sæsfugguL næmmen, no har sæsfugguLn kummi! gulerle 1462
sæte hàn sæte itte det nåå verdsette, like, bry seg om, legge vekt på, sette lit tæll, sette pris på 1463
sæte vi r^kke ihop 3 sæter neppå stranna høysåte, gras samlet i haug over natta for å spres ut på tørk neste dag 1832
sæten det er ittnå sæten det kan nok hende 1464
sø utta sø sæ bLir det t^rt sjy, tynn saus 1465
sø sæ jæ sødde mæ i skrave bli skinnløs (skjer oftest når det er varmt i været) 1466
søjjàhlt det vart søjjàhlt fyrry vi nådde dit slitsomt 1467
søkkna der er jæ både i søkkna æ i hæLjen' hverdagen 1468
søtepLe det er g^tt med et søtepLe vanlig eple 1469
søy der var det en fæL søy uro, ståk (med støy) 1470
søy det jekk i en søy uten opphold 1471
søye jæ hôLe det søyde frå åa suse, bråke (gjerne fra flomstor æLv/bekk) 1473
såkklesten ho jekk i såkklesten bare sokker på føttene 1324
såks send hit såksa! saks 1474
sånet àlle i den sjlekta er sånet distré, glømsk 1475
sårføtt hunn vart sæ sårføtt i dag sårbeint 1476
sårtåa der råkte jæ n rikti på sårtåa "ømt punkt" 1477
t^kkæ sæ bortåt du får t^kke dæ bortåt mæ flytte seg inntæll (gjerne litt og litt) 1478
t^nn (t^nna-tænner-tæn) guten hadde messte ene fràmt^nna tann (tenna-tenner-tennene) 1479
t^nnhàlle jæ var sæ sår i t^nnhàlle kjeven, tannkjøttet 1480
t^pptite t^pptita er en fin fugguL toppmeis 1481
t^r ho var t^r i skrynten tørr 1482
t^rmes 'bort kjøttet tå denna kàLvstàkkàrn t^rmes hehlt bort tørke bort, forsvinne 1483
t^r-ràkkà jæ fànn mæ en t^r-ràkkà æ stakk under g^Lve tynt, tørt tre 1484
t^rràl jæ vart sjikkele' t^rràl på n irritert 1485
t^rrmin tallen var t^rrmin tørr, pistrete, senvokst (i motsetning tæll frodig) 1486
t^ssàl hàn bejynte æ bLi gàmmàl æ t^ssàl tuslete, medtatt, i dårlig form 1487
ta (tar-tog-tàjji) jæ har tàjji mæ fri i tri daar ta-tar-tok-tatt 1488
ta 'h^L på jæ tog 'h^L på konfektàsken åpne, sprette 1489
ta i med jæ var nødt tæll æ ta i med n sette på plass, være uenig, protestere mot 1490
ta kuten jæ tog kuten deri'frå løpe bort, legge på sprang 1491
ta om sæ ho tog om sæ fælt ma jæ tàLà om elennuheta bli forferdet, reagere 1492
ta opp hunn tog opp hàrràn kLokka 9 ta ut, reise haren 1766
ta reda på jæ tog reda på sekken hàss ta vare på 1493
ta sæ kua tog sæ først trejje ganga bli med kalv (om ku) 1494
taffnes 'f^rr det hadde taffnes f^rr i røret tras utta veggen bli tett, oppstå en tapp 1495
tàjjin hàn var fryktælle tàjjin sliten 1496
taku ho var et taku kvinnf^Lk hàndlekraftig, effektiv 1805
tàLà tàLàn jekk hàLvààn meter ne i bakken tele, frost i bakken 1497
tàLà i 'kåppen jæ tàLà i kåppen f^rr æ få bLi me fordekt bønn/ønske 1498
tàLà ve jæ tàLà ve a sæ sent som i går snakke til, ha samtale 1499
tàLà 've jæ tàLà 've n om hàn itte kunne fræse bort snyn henvende seg til, forespørre 1500
tàLà åt hàn hôLe itte jæ tàLà åt n, hàn måtte vàrrà dôv snakke til, henvende seg til 1501
tàLà 'åt jæ var nødt tæll æ tàLà 'åt n irettesette, korrigere 1502
tàLa'tr^st tàLà'tr^sten var sæ grànn i måLe måltrost 1503
tàllik ho bikke tàlliken med supa i fange tallerken 1504
tams her har jæ både en fLôggô'tams æ en màhrktams fortom (fisking) 1505
tanne sæ jæ tanne mæ etter kniven tøye seg, strekke seg 1506
tàppe (tàpper-tàffte-tàfft) vi tàffte kampen, men hadde publikum med ^ss tape (taper-tapte-tapt) 1507
tàrrà hàn skar tå en kjøtt-tàrrà åt mæ noe tynt og smalt, "slips" 1508
tàrt du må da kunne gå dit tàrt jæ har vurri på butikken mens, i mens, i mellomtiden 1509
tàrt hàn f^rstog ingen ting tàrt hàn kåmm dit inntil, før 1510
tàsjlet jæ kjente mæ sæ tàsjlet tuslete, medtatt, i dårlig form 1511
tàvvà jæ hôLe hunn tàvvà teve, puste voldsomt, være andpusten 1512
tàvvà 'tur jæ hell àldeles på æ tàvvà 'tur miste pusten, gjespe opp, stryke med 1513
teh! Teh! HôLe du fugguLn? Hysj! 1515
ten jæ hengne fugguLn på en ten spiss pinne 1517
ti ôren har bejynt æ ti gyte se også ti-fisk 1521 1518
tidd er kua di tidd? bedekket (om kyr) 1519
tiddkumj^Lk tiddkumj^Lk er itte f^Lkdrekke! mjølk frå ku som skal kalve 1520
ti-fisk bekken var full i ti-fisk, det var bàre æ ôse med hæn gangfisk, fisk klar til gyting se også ti 1518 1521
tijj dine tijj dine, du har ittnå du skulle ha sagt hold munn, ti stælle 1522
tikke det kåmm fràm e diger tikke æ stampe i bena. Da kutte jæ! voksen hunnsau 1523
tinge jæ har tinge kjolen frå Ellos bestælle se også skrive etter 1249 1524
tispe ho var e f^rgånere tispe! negativt uttrykk om kvinne 1525
tissdà hàn kåmm her h^rr tissdà tirsdag 1526
tissdàn hàn kjæm hemàtt om tissdàn tirsdag 1527
tite det ver fuhllt med titer her granmeis 1528
tiu den jenta var tiu!! spenstig, mjuk, sprek, god kroppsbeherskelse 1529
tjôg jæ trur da jammen det var bortimot tj^g tå dæm ca. 20 1530
tjôrrô'b^kke jæ kjôrrô'b^kker skia mine h^rr vinter brenne inn tjære i treverket 1531
tjôrrô'darsbLøme det er fint med tjôrrôdarsbLømer ve kåjje'veggen rød jonsokblom 1532
tjukkvær det vart tjukkvær utover dagen overskyet vær 1533
tjur hàn var en fæL tjur egen, sta person (kanskje av svensk tjur, okse) se også tjuret 1535 1534
tjuret hàn var fryktælle tjuret sta, egen (kanskje av svensk tjur, okse) se også tjur 1534 1535
tjønn rundt den tjønna er det fryktele bLôtt tjern 1536
tjør hesten jekk i tjør tjor, band, tau, lenke (være bundet) 1537
tôkkô'myr på Tôkkôkjôrn har det lett f^rr æ vàrrà æLj myr med vegetasjon, gjerne tuvete med noen trær. Ikke bløt, men tung å gå i 1538
tômkjøre jæ tômkjôLe hesten åt Sk^ra kjøre kun med hesten (uten doning) 1539
tommersen jæ tog f^rr mæ med ene hànna æ brôt åv tommersen tommelen 1540
tomrepes hesten kåmm tomrepes hematt uten lass 1541
tomromme jæ råkkte nok i tomromme, æljen klare sæ området over ryggraden i halsen på elg 1802
tomtinger det var tomtinger etter en æLj gamle, utydelige spor som bare så vidt er synlige 1542
tong i sæ sten var tong i sæ høg massetetthet se også kLæpptong 1746 1543
tôôrn jæ vil itte rote i tôôrn dine utstyret, sakene 1544
tôrder det har itte ho tôrder tæee tålmodighet 1545
tôrve 'om jæ er nødt tæll æ ta æ tôrve 'om n riste, gi juling 1546
t^ssàl hàn såg t^ssàl ut blek og skrantete, ikke i form, sjuk 1547
tossdà hàn kjem hemàtt h^rr tossdà torsdag 1548
tossdàn ho kjem hemàtt om tossdân torsdag 1549
tr^g et smörtr^g er bra æ ha avlangt, djupt, uthulet trefat 1550
tr^kke hàn vart bàre ståen(es) æ tr^kke, utta måL æ mening tråkke 1551
tr^lland det er itte sæ my tr^llænner æ sj^ mer toppand 1552
tr^pp jæ tog tr^ppa i ett hopp trapp 1553
tram kàtta sat på trammen æ moL entrinns trapp foran hus 1554
tramsykkel jæ kjøffte mæ tramsykkel på 1928 tråsykkel 1555
tras(t) vi skar åt Byjjda tras(t) over hæLja like 1556
tras(t) jæ såg dæ tras(t) jæ kåmm dit like etter 1557
tras(t) hàn bodde tras(t) noLa bekken like (ved), i nærheten, umiddelbart 1558
trein nepa var sæ trein sæ ho var oetànes tørr, lite saftig, tørr som tre 1560
trejje ho fekk tæll det, trejje ganga tredje, 3. 1561
tre'vali det var tre'vali æ finne fràm strevsomt 1562
trevLe jæ trevLe etter brytern på veggen famle, føle seg fram 1563
tri da har di tri moliheter, sa n Anneus Mobærje tre, tallet 3 1564
triffs(triffs-treffs-triffs) jæ har àhltmett triffs best alene trives (trives-trivdes-trivdes) 1565
trô fisken var trô, jæ gjorde en vàrme æ kokte mæ kaffe treg, doven, dorsk (ikke fiskbett) 1566
tromp hàn dàtt i bekken æ brôt åv trompen på børsa geværskjefte, geværkolbe 1567
tromp jæ sat àtt med høgste trompen trumf (spillkort) 1568
trôô jæ messte ene trôa på sykkelen pedal 1569
trôtt skia jekk trôtt på nysnyn tregt, sakte, bedagelig 1570
tròttò ho hadde e fæL trôttô over ene øre hevelse, hovenhet 1571
trôttôa a Litago har fått trôttôa uønsket tilstand til juret på ei nykalvet ku 1572
tru sæ kLent hàn trur sæ itte kLent som prøver på det være redd for, frykte, være skeptisk 1573
trubbet ho var litt trubbet lubben 1574
trujjin pappàsken var trujjin hehlt fLat trødd se også trø 1581 1575
truttin ho var truttin i hele ànsikte opphovnet 1576
truttne trebåter truttner n^rre dæm ligg i vàtten bli tett (om treverk) 1577
træ vi trædde di øvste posta i åsen (elgjakt) sløyfe 1578
træfft jæ sette træffta nei fLàsktuten trakt 1559
træLe huff, jæ træLe sæ fælt med denna bunningen prøve, men ikke få det til (mislykkes) se også træLet 1580 1579
træLet det går sæ træLet dårlig, problemfylt se også træLe 1579 1580
trø (trør-trô-trujji) i går trô jæ veg i snyn trø se også trujjin 1575 1581
trøngsjel-trøngsjla jæ jekk inni denna fæLe trøngsjla trengsel, der det er trangt, nærmest uframkommelig (gjerne i skog) 1582
trøte (trøter-trøtte-trøtt) tia vi trøtte tia med æ spelle kort fylle ut tida 1584
tråhæs vi sette opp e lang tråhæs, tvàrs over joLe hesje med tråder 1585
tråtte jæ tråtter itte mj^Lk, jæ bLir sæ oppbLissin tåle 1586
tråttu ho var tråttu f^rr vàrme robust, stå for en støyt 1587
tugge jæ lytte ta mæ e tugge munnfull, et lite måltid 1588
tulle jæ tulle fLere ganger på vegen hematt dette, falle 1589
tusket jæ tykkte àhlt var sæ tusket, jæ hadde lyst tæll æ gå àtt stusslig, trist se også ô(tt) 995 1590
tuttre ho tuttre på mæ hele dagen mase, "hakke på", irettesette 1591
tuvdàns tuvdânsen åt Moeninga tuvete, ujevn utslått 1592
tvàrs bene var tvàrs åfft tvert 1593
tvàrs (på tvàrs) bilen stog tvàrs over vegen på tverke 1594
tvàrøks hàn Per hànsen hadde myy bruk f^rr tvàrøks redskap til å bryte ny jord, øks med eggen på tvers 1595
tvàrå Drevja er den største tvàråa åt Ljøra bielv, tverrelv 1596
tvesjøt det vart akkurat nok åt en tvesjøt hesje med 2x5 stenger 1597
tvint no har tvinten kummi! Det er snart vår! bokfink se også svarthuvvutvint 1439 1598
tvôggô utta e go tvôggô klarer du itte æ få kjørrela rene børste til å rengjøre trekjørrel (laget av skjefte, en vekst med stive strå) 1599
tvôrrô tvôrrôa mi er utsjlittin visp laget av trestamme med kvistkrans rundt, roteres mellom hendene 1600
tykkje det tykkjer jæ ittnå om synes 1601
tykkje jæ har et g^tt tykkje åt n jæ synes godt om hàn 1602
tyngn jæ sLet fælt under tyngna tå bôLa tyngde 1603
tynnvangen ho hadde et sår i tynnvangen tinningen 1604
tyte (tyt-tôt-tutti) det tôt ut litt svevàtten tur såret tyte (ut) 1747
tækkja jæ krak fast mæ opp'unner tækkja takskjæget se også tækkje 1754 1753
tækkje (tækkjer-tækte-tækt) i mårrå ska jæ bejynne æ tækkje låven legge tak (uttrykk fra tida med takstikker) se også pæhrt 1755 1754
tæLj jæ smoLe inn skia med tæLj talg 1605
tæLje'mes det er mange tæLje'meser her i dag kjøttmeis 1606
tæll jæ fekk 4 fisker tæll til, i tillegg 1607
tæll ennes jæ fôrrde vegen tæll ennes til slutt, til enden 1608
tæll h^hlters no drar jæ tæll h^hlters æ bLir der e stønn! til skogs 1609
tæll jienes jæ fekk sykkelen tæll jienes bli gitt, å få noe (av å gi) 1760
tæll sine tier der er det myy bær tæll sine tier periodevis, av og til 1610
tæn jæ frôs på stortæn tærne (flertall av tå) 1611
tæppe 'àtt tæpp àtt döra! lukke 1612
tæppen tæppene er f^rr stutt dyne 1613
tøhrk hàn var en riktig tøhrk ugrei oppfinnsom, spilloppmaker (litt i negativ betydning) 1751
tørrje (tör-toLe-tord) ho toLe itte vente lenger tørre (tør-turde-turt) 1614
tøte dæ var g^tt tøte i kjolen stoff, materiale, kvalitet 1615
tåjæhrken hàn hadde et digert gnagsår unner ene tåjæhrken tåballen 1616
uffne (uffner-uffne-uffne) jæ får tru butikken uffner snart åpne 1617
unnaførsel jæ trur det var bàre e unnaførsel unnajort arbeid bare for syns skyld. "venstrehåndsarbeid", hastverksarbeid 1618
unnbokser jæ venner unnboksen midt i vekkua underbukser, truse, boxershorts se også langunnbokser 823 1619
unnbresjle jæ la på ny unnbresjle i m^rres laken, teppe til å ha under seg i senga 1620
unnrommen jæ vart så unnrommen! forundret, forskrekket 1621
uppin æLva jekk uppin hele vinteren åpen 1622
uppinvær hunn hadde uppinvær tå æLj åpentvær 1623
utfæL ennele fànn jæ utfæLa spor ut av et område som viser hvor viltet har dratt 1624
utkruse sk^ppdöra var fryktele utkruse dekorert, påkostet 1625
uttaått kunne du leksen dine uttaått? utenat 1626
v^hrpe det er ingen som vett mer h^ en v^hrpe er redskap til å renne vev 1631
v^k jæ jekk rett utti v^ka råk i isen 1627
v^L det blir lett v^L i osten ma du bruker osthøvel forsenkning se også v^Lin 1629 1628
v^Lin et fat er v^Lint, en tàllik er v^Lin innhulet se også v^L 1628 1629
v^r'^nn har du bejynt v^r'^nna ennå da? våronn 1630
vàbbe ho vàbbe i lôssnyn tæll oppuner knea va, gå med tunge, seige steg (f. eks. i djup snø) 1632
vàggà (væg-vog-vuggi) h^ myy væg denna æLjen, da? veie, finne vekt av 1633
vàggà àtt'vipen jæ vog àtt'vipen tå møkkje'kjæra dette, falle bakover 1634
vàggà fràm'vipen jæ vog fràm'vipen uti bekken dette, falle framover 1635
vàggà'sjell/vàggà'sjell ho sto æ vente på mæ i vàggà'sjelle veikryss 1636
vàkkà fisken vàkkà fælt i går vake 1637
vàkkà har du vàkkà rev i nàtt? våke, være våken, være oppe om natta for å skyte rev 1638
vàkkà over kàn du vàkkà over den sjuke i nàtt? våke 1639
vaLb^gge hàn dàtt æ sjl^ åv vaLb^ggen avtrekkerbøyle (på gevær) 1640
vann jæ oppdage àt det var vann i æppeL'åkern vånd, jordrotte 1641
vànnil jæ ga jitta en vànnil fyrry jæ jekk liten høytapp 1642
vannsjærv det bodde en vannsjærv i spiskammerse i fLere vekkur spissmus 1643
vàrme jæ gjoLe mæ vàrme ved bekken bål 1644
vàrmsta vi fànn en gàmmàl vàrmsta i skogkànten ildsted, bålplass, "varmested" se også ellsta 1823 1822
vàrnt det har vurri vàrnt i 'være hele vekkua varmt 1752
vàrrà'- har du nån vàrra'sekk æ vàrrà'kniv åt jakta? reserve- (jfr. vararepresentant) 1645
vàrrà (er-var-vurri) har du vurri borte sæ lenge? være 1785
vàrrà àttåt det har vurri nå àttåt hàn, det er jæ sikker på være utsatt for noe en enkelt gang (gjerne sjukdom) se også vàrrà etter 1851 1850
vàrrà etter det har vurii nå etter hàn rett såmm det er være utsatt for noe over tid (gjerne sjukdom) se også vàrrà àttåt 1850 1851
vàrrà nånsjless er a nånsjless? være gravid se vàrrà på veger 1647 1646
vàrrà på veger er a på veger att, no da? være gravid se vàrrà nånsjless 1646 1647
vàrst hàn var vàrst tæll æ sykle best, likest 1648
vàssàhlt det er f^rr vàssàhlt dårlig, ille (sml. nynorsk vesal) 1649
vàsskàLv tæll sjlut kåmm vàsskàLven etterbyrde (hos dyr) NB! Den kommer i 8 av 10 tilfeller først se også bôrn 125 1650
vàssoperasjon hàn lytte åt ÆLvrom på vàssoperasjon operasjon pga forstørret prostata se også gubbsjuka 1842 1843
vàssrinne tæn mine vàssrinn løpe i vann 1651
vàttà det er itte g^tt æ vàttà vite 1652
vàvvà (væv-vov-vuvvi) jæ har vuvvi en fin duk veve (vever-vevde-vevd) 1794
vehrpe (vehrp-vohrp-vuhrpi) verp høna di h^rr dag? verpe (egg) 1659
vekkua som var jæ var en tur åt Oslo i vekkua som var sist uke, en uke siden 1655
veklive ho var jammen smal rundt veklive midjen 1656
vekryggen jæ fekk sæ vondt i vekryggen korsryggen 1657
venne 'àtt etter e mil venne jæ 'àtt vende/snu og bevege seg i motsatt retning 1658
ve-renne mårn er fæL tæll æ ve-renne hoppe fra tre til tre (f. eks. som måren og ekornet) 1653
ve-rå jæ ve-rådde hele kvælen ordne til ved, finne ved 1654
vet jæ gjoLe e vet synna joLe, det stog sæ myy vàtten der grøft 1660
vifaru æLja er vifarue n^rre det er lite tå dæm ture vidt (om vilt), bruker stort areal 1661
vigg jæ er sæ stôL i vigget bekken-/hofteparti 1662
vihlt det er itte vihlt æ vàttà vanskelig 1663
vikje jæ vikjer itte en tomme hell! vike, gi seg, la seg overtale 1664
vi-kjær det har vuksi opp sæ my vi-kjær her di siste åra vier(kratt) 1665
vikLe akLe jæ vikLe høger-akLe sæ jæ er hehlt ofæLu tråkke over 1666
vikLe sæ jæ vikLe mæ i går tråkke over 1667
viktang får jæ låne viktanga di, sagbLa kLyper sæ fælt tang til å vike sagblad med 1668
vill (villere-villest) hàn hadde lett f^rr æ vàrrà villest i det meste flink-flinkere-flinkest, god-bedre-best 1669
vi'løftu det vart litt f^rr vi'løftu! vanskelig, innviklet, besværlig 1670
vinn døra er vinn, ho passer itte i kàrmen skjev, bøyd, ikke rett 1671
vinnøyd hàn var sæ vinnøyd, gLåmte àldeles i k^rs skjeløyd 1672
viske en hunn visker med rompa logre 1673
vistrer såg du nån vistrer? sportegn etter vilt (oftest brukt om elg) 1674
vi'ådda hàn var hehlt på vi'ådda i den saken avveie, vidda, på jordet 1675
vi'ådde der var det fæLe vi'ådder æ gå på stort område (kåmmmer kanskje av vidde) 1676
vokst det var vokst i æLva høyere vannstand enn vanlig (ikke flom!) 1677
vôLe jæ får prøve æ vôLe denner sjlàà'mea reparere 1678
vôLe i nàtt kåmm det e vôLe med sny mengde 1679
vôLe jæ vôL itte nån kallgrader om vintern bry seg om, la seg affisere av 1680
voLin h^ss er det voLin? hvordan kan det ha seg? 1681
vones det er spennennes æ vones åt æLj "gå" forsiktig fram for å oppnå resultat (brukes også når det gjelder friing) 1683
vonle det er vonle æ fisje der håpefullt, god von, vonlig 1684
vonn hàn vart rent vonn på mæ fyrry hàn jekk sint 1682
Vonnmànn pass dæ sæ itte Vonnmànn kjem æ tar dæ! Djevelen 1685
vonns det kåmm vonns fLere, det gjoLe det vonns vàrre mer enn beregnet, enda mer 1686
væL myy jæ tykkte det k^sste væL myy i meste laget 1687
væL-een du lytt knyte f^rr væL-een sæ det itte kjæm g^r på kjøtte spiserøret (på dyr) 1688
værbriller har du kjøfft dæ nyy værbriller? solbriller 1689
være ho værer senge'klæa sine i dag lufte 1690
være står du her æ værer? stå og henge, filosofere, trekke til seg inntrykk, bare stå der 1691
vær-k^nn en hund har g^tt vær-k^nn luktesans 1692
værsjæ fisken vog væsjæ 2 kilo drøyt, litt over ( av vel så) 1694
værsjæ det fisken vog 2 kilo æ væsjæ det vel så det 1695
vær'ått det vart et fryktele vær'ått uvær 1693
vågmat vi lytt finne ^ss bære vågmat gjenstand som legges under stanga for å jekke opp noe 1696
våLe vi hævde i hop àlle kvista i en våLe synst på pLàssen kvisthaug 1697
våmmskjøte dissvàrre våmmskôt vi æLjen treffe i vomma med skuddet se også g^rskjøte 1762 1763
vårbær er kua di vårbær hell hôstbær? kua skal kalve om våren se også hôstbær 540 1698
yksen er kua di yksen ennå, da? kua er yksen når hun vil bedekkes 1699
æ ho var go tæll æ kaste sten å (infinitivsmerke) se også ^ 2 1700
æLj har du sitt nån æLj? elg 1701
ærdre det lytt vàrrà àtt ærdre åt neste år noe som kan føre arten videre, avlsdyr, "frøbærere" 1702
ærill no lytt vi prøve æ få vàrme på ærillen egentlig oppbygd ildsted i ljørkoie, senere også brukt utendørs se også årpàll 1825 1824
ærne sæ h^rt ærner du dæ tæll kvells? bestemme seg for å forflytte seg, "skal, mener" 1703
æsj- no drar vi på æsjjakt, vi har en go æsjhunn elg- 1818
ævLe (åv) jæ greidde itte æ ævLe (åv) holde igjen, unngå 1704
ævvælôsst jæ dàtt ævvælõsst uten kontroll, uten å kunne forhindre se også àvvàlôsst 61 1705
ø itte legg ø itte legg sjia mine! ikke ødelegg 1706
øren jæ går her æ stàrer sæ jæ bLir sæ øren svimmel 1707
ørkje det var fint ørkje åt et bakstboL materiale 1708
ørsnelle jæ er redd ørsneller! øyenstikker 1709
åbry f^rr jæ åbryyde f^rr di nyy skoa mine være redd for, forsvare, ta godt vare på, ikke tilgjengelig for andre se også åbryàll 1765 1710
åbryàll ho var åbryàll f^rr sykkelen sin ikke slippe andre til se også åbry f^rr 1710 1765
åfar åa har tàjji nytt åfar åas veg gjennom terrenget 1711
åfft benet var tvàrs åfft tvert av, brukket 1712
åker'ann det kåmm e åker'ann flygen(es) stokkand 1713
åkke jæ hôLe k^lla åkke på kàLven lokke, (nasal-/strupelyd fra elg) 1714
åkking det var e fæL åkking tå a masing 1716
åLætt båå guta var åLætte, det bøttne itte mat åt dæm altetende 1717
å-metàr hàn var å-metàr den vintern person som merket av på stokken hvor den skulle kappes (fra svensk) 1718
årkjep åra ville itte ligge i årkjepen åregaffel (på båt) 1719
årning det er inga årning på nåån ting orden 1720
årntli sine (mine-dine) dem greide itte æ vàrrà årntli sine oppføre seg (meg-deg) bra 1836
årpàll der var det en årpàll etter e gàmmàl kåjje oppbygd ildsted i ljørkoie se også ærill 1824 1825
åræte åræte hadde dutti tur øksa trekil i enden av økseskaft slik at øksa ikke faller av 1721
åtàvvà jæ vànn itte æ åtàvvà mæ fyrry det var f^rr sent gjøre seg klar, samle seg 1722
åtet det er åtet i dag mye insekter, f.eks mygg og knott 1723
åtfang det var bra med åtfang åt kjyn i skogen mat (til dyr), utmarksbeite 1724
åtfæL hàn hadde e tvelsam åtfæL adferd, oppførsel 1725
åtlànn vi fànn åtlànne åt hàrràn beiteplass 1726
åtrenning ho gjoLe e åtrenning rundt grinnst^Lpen snare, "lassoknut" 1727
åtvàrrà jæ prøvde æ åtvàrrà dæm, men det nytte itte advare 1728
åv jæ skar åv snora midt på av 1729
åvbenke jæ fekk åvbenke hele grejja forhindre 1730
åvhenne no ska jæ åvhenne kjyn selge, kvitte seg med, (av hånd) 1731
åvville ho prøvde æ åvville mæ forstyrre i tankegangen, ta av meningen, ødelegge konsentrasjonen 1732
skravstøvler skravstøvla hàss var ett nommer f^rr store vadere, støvler som når opp til skrittet 1858
'rænnsel jæ har sæ fryktele 'rænnsel i ene tjukkleggen smerter ved iling, stråling 1859
skràsjle ho skràsjle æ lo g^tt åt det kneggende latter se også knisjle 725 1860
foddrial kniven låg i en foddrial futteral NB! Hankjønn 1861
unners unners om a Mina mennte det ho sa lure på, undres 1862
kjipper hàn Olaf var àhlt mett kjipper på fotbållage keeper, målmann, målvakt 1863
sjøte 'på (sjøt-skôt-skutti) ho skôt på nåå hehlt uti væra foreslå, antyde 1864
sjøte sæ på (sjøt-skôt-skutti) jæ låg på lur æ skôt mæ på n frå àttàetter angripe, kaste seg over 1865
kànten hele familia bor innve Oslo-kànten i området, like ved, i nærheten av 1866
spele jæ vart skremt ma jæ såg mæ sjôl i spelen speil (NB! Hankjønn) 1867
ik^nn (ik^nn-ik^nn-ik^nna) det kåmm en ik^nn inn stuggu'gLase ekorn (NB! Hankjønn) 595
kjær (kjærn-kjærer-kjæra) hàrràn låg oppi en enbarkjær kjerr (NB! Hankjønn) 1868
ô hàn var en ò person motbydelig, "kjip" 1869
tangne fjør'h^nnen spellte sæ støtt, men plussele sæ tangne n tagne, tie, bli stille 1870
(kjøtt-)àLe det jell om æ ha stehrk àLe oppheng til slakt, stokk mellom to trær 1871
arek^lling jæ menner bestemt det var en arek^lling andre harekull se også førstek^lling 1880 1872
bakfæL hunn min tog bakfæLa bakspor 1873
bakl^tt det var en fæL bakl^tt på n bakpart se også fràml^tt 1879 1874
brunn det luffte brunn tå n brunst 1875
enkàLvk^lle det var e lita enkàLvk^lle ku med en kalv se også tokàLvk^lle 1895 1876
fjoLdyrsbringe det kåmm tri fjoLdyrsbringer i lag fjorokse 1877
fjoLdyrsk^lle vi skôt to fjoLdyrsk^ller første dagen kvige 1878
fràml^tt det var en fæL fràml^tt på n forpart se også bak^tt 1874 1879
førstek^lling det var en diger førstek^lling hare fra første kull om våren, "skarehopper" se også arek^lling 1872 1880
få æLj på sæ jæ får àldri æLj på mæ! at elgen kommer på posten 1881
h^ll jæ sitt øfst på h^lle postlinje 1882
h^nn bringen hadde omtrent ingen h^nn gevir 1883
hànnhàrrà det måtte vàrrà en hànnhàrrà, hàn sætte ut sæ fæLt hannhare 1884
hohàrrà det var en hohàrrà, ho hadde mj^Lk i jure hunnhare 1885
jellk^lle bringen hadde e diger jellk^lle med sæ alene ku, ansett som ikke befruktningsdyktig 1886
kàLvk^lle bringen hadde e kàLvk^lle med sæ kalvførende ku 1887
kL^v æLjen hadde digre kL^ver klauv 1888
'krysse det var et dårli sk^tt, oppi krysse på æLjen høyt opp i bakparten (ryggen) 1889
losgàlen losgàlen jekk like f^rbi sætra sporet der losen har gått 1890
opptak hàrràn kåmm àttenne åt opptake uttak 1891
sto det kåmm et hehlt sto ku, kalv og okse i følge 1892
støkkje'smell jæ var nødt tæll æ jørre en støkkje'smell et skudd (i bakken eller lufta) for å skremme viltet mot postene 1893
tokàLvk^lle bringen hadde med sæ e tokàLvk^lle ku med to kalver se også enkàLvk^lle 1876 1895
trejjek^lling det var en ørliten trejjek^lling tredje harekull se også arek^lling 1872 1896
vinnbàrrà (bær-bar-burri) jæ vinnbar der jæ sat når viltet får tefta av jegeren 1897
kvàrsjilla jæ trur jæ har fått kvàrsjilla stygg hoste, egentlig hestesjukdom (av kverke) 1898
grusk du er en grusk gut god, snill, "alle tiders" 1899
drønne (drønn-drønn-drønn) kua drønn ma ho fekk ôge på kàLven sin àtt dempet brumming, "godlyd" fra kyr 1900
menne (menner-mennte-mennt) det har jæ mennt hele tia, jæ mene 1901

Kontakt: Prosjektleder, innsamler og innlesing: Vidar Storbæk, vistorbe@gmail.com

Nettsiden er laget av John Vedde, www.johnvedde.no, john@roskva.no